Helseinformasjon

Mange bjørkepollenallergiker vil oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Betegnelsen ”oralt allergisyndrom” anvendes ved matvareoverfølsomhet der lokale symptomer fra munnhulen dominerer. Noen opplever at det klør helt ut i ørene. Symptomene kan øke og spre seg til flere organer og i verste fall kan allergisk sjokk oppstå, men dette er meget sjelden hos oss i Nord-Europa .

Her følger en oversikt over de vanligste pollenallergiene og hvilke kryssreaksjoner som kan forekomme.

Ved allergi mot epler er det hyppigst allergiske reaksjoner mot:

Mindre hyppige reaksjoner mot følgende eplesorter:

Timotei (alle gressorter):

Burot (urter):

Informasjon til pasienter om artrosebehandling

Artrose er en vanlig leddsykdom som særlig rammer hofter og knær. Rundt 400 000 personer i Norge har artrose i ett eller flere ledd. Tilstanden kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelighet, og påvirke hverdagen betydelig.

De nyeste retningslinjene for behandling av hofte- og kneartrose legger vekt på at egenmestring og livsstilsendringer er sentrale i behandlingen. For de fleste er dette førstevalget – medikamenter og kirurgi er aktuelt dersom annen behandling ikke gir tilstrekkelig effekt.

Viktige tiltak du kan gjøre selv

🧠 Informasjon og kunnskap

• Lær om artrose og hva du selv kan gjøre for å håndtere sykdommen.
• Delta gjerne i kurs som AktivA, hvor du får kunnskap, støtte og konkrete verktøy for bedre livskvalitet.

⚖️ Livsstilsendringer

• Vektreduksjon ved overvekt kan redusere belastningen på leddene og gi mindre smerte – særlig ved kneartrose.
• Bruk egnet fottøy og eventuelt hjelpemidler som stokk, staver eller krykker ved behov.

🤸 Fysisk aktivitet og trening

• Regelmessig og tilpasset trening styrker musklene rundt leddene, forbedrer bevegelighet og reduserer smerter.
• Treningen kan gjøres individuelt, i gruppe eller digitalt – på land eller i vann.

👩‍⚕️ Arbeid og tilrettelegging

• Snakk med fastlegen din om mulige tilpasninger på arbeidsplassen, hvis artrosen påvirker arbeidsevnen.

Anbefalinger for behandling ved hofte- og kneartrose

AktivA – Aktiv med artrose

AktivA er et strukturert behandlingsprogram for personer med artrose, basert på internasjonale retningslinjer. Programmet inkluderer:

• Artroseskole: Undervisning om sykdom, behandling og egenmestring
• Treningsprogram: To ganger i uken over 6–12 uker, individuelt tilpasset
• Oppfølging: For å støtte varige endringer og holde motivasjonen oppe

Du kan finne AktivA-klinikker og fysioterapeuter her:
🔗 https://aktivmedartrose.no/for-pasienter

Hva gjør du nå?

• Snakk med fastlegen din om artrosen din og spør om henvisning til AktivA eller annen strukturert behandling.
• Les mer på Helsenorge eller AktivA sine nettsider.

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr. Espen Folmo

Behandlingen av atopisk eksem er krevende, både tidsmessig og i forhold til mangfoldet i ulike preparater. For legen kan det være en utfordring å bedømme hvor godt pasienten/ de foresatte har lært seg de ulike behandlingsteknikkene. Legens travle hverdag gir vanligvis ikke rom for omfattende praktisk opplæring. Derfor er det viktig at man leser seg godt opp om tilstanden. Det er opprettet eksemskoler for pasienter eller pårørende til pasienter med eksem. Hensikten er å gi en grundig opplæring i behandlingen av atopisk eksem. Flere studier har dokumentert en gunstig effekt av slik opplæring.

Lenkene under skal gi tilgang til nyttig informasjon:

Klikk her for generell informasjon om eksem.

Klikk her for å komme til eksemskolen.

Klikk her for informasjon om eksem hos barn.

Klikk her for informasjon om eksemkurs for foresatte. 

​Giftinformasjonen er det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Her er man i beredskap hele døgnet, alle dager i året.  Du når Giftinformasjonen på 22 59 13 00 – døgnåpen telefon.

På nettsiden finner du informasjon om mulige forgiftninger grunnet inntak av planter/bær, sopp, medikamenter, gasser og kjemikalier. Ikke minst finner du også informasjon om hva du gjør ved giftige bitt eller stikk.

Giftinformasjonen (Helsenorge)

Som gravid er det gjerne mange ting du lurer på. Det finnes massevis av informasjon på nettet og i bøker, men kvaliteten er variabel.

Vi anbefaler derfor at du benytter informasjonen som er tilgjengelig på Helsenorge.no. Her finner du svar på de fleste spørsmål. Har du ytterligere spørsmål kan du ta disse opp med fastlegen på svangerskapskontrollene eller du kan kontakte fastlegen ved å benytte eKonsultasjon. Svangerskapsrelaterte spørsmål besvares gratis helt frem til fødsel.

Straks du vet at du er gravid bestiller du første time hos fastlegen og denne undersøkelsen skal gjennomføres i svangerskapsuke 7-9 (du teller fra første dag siste menstruasjon).

Her finner du en lenke til en meget god side som omtaler ulike lungesykdommer.

Lungesykdommer (LHL)

Hjertesykdommer (LHL)

Hva er mononukleose?

Mononukleose, ofte kalt kyssesyke, skyldes infeksjon med Epstein-Barr-virus – et herpesvirus. Sykdommen gir som regel vond hals, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Også lever og milt kan bli påvirket.

Sykdommen starter ofte med noen dager til et par uker med slapphet, hodepine, frostrier og nedsatt matlyst, før de typiske halsplagene kommer. De fleste er tilbake i skole eller jobb etter 3–4 uker, men det kan ta måneder før man føler seg helt frisk.

Du får bare mononukleose én gang. Senere symptomer som ligner, skyldes andre virus.

Hvem får det?

De fleste voksne har vært smittet, men få blir syke. Symptomgivende sykdom er vanligst hos ungdom og unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.

Viruset blir værende i kroppen i «hvilemodus» etter infeksjonen, men gir nesten aldri ny sykdom. Virus kan fortsatt finnes i halsen i opptil 18 måneder etter at du er blitt frisk.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen kan bruke ulike tester:

• Monospot: Hurtigtest med svar på få minutter. Kan være negativ tidlig i sykdomsforløpet.
• Streptokokk-test: Brukes for å utelukke halsbetennelse med bakterier.
• Blodprøver: Sendes ofte til sykehus for mer nøyaktig testing og kontroll av leverfunksjon.

Behandling

Det finnes ingen kur mot viruset. Antibiotika virker ikke, og kan i noen tilfeller gi utslett.

Gode råd:

• Hvil ved behov – men vær i aktivitet når formen tillater det.
• Unngå hard fysisk aktivitet ved forstørret milt eller lever.
• Ibuprofen (Ibux) kan dempe smerter og feber. Bruk paracetamol med forsiktighet.
• Unngå alkohol så lenge leveren er påvirket.

Ved alvorlig svelgevansker eller pustevansker, kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

Småbarn med mononukleose kan gå i barnehage dersom de er feberfrie og i god allmenntilstand – det er ingen smitterisiko når diagnosen er stilt.

Forløp

• Halsplager går ofte over på én uke, og er som regel borte innen to.
• Hovne lymfeknuter kan vare i flere uker.
• Trøtthet og slapphet kan vedvare i opptil flere måneder.
• De fleste føler seg bra etter 2–4 uker, men full restitusjon kan ta tid.

Ca. halvparten får forbigående forstørret lever og milt. Dette går over uten behandling. Det er viktig å unngå fysisk belastning til organene er normalisert.

En sjelden komplikasjon (0,1 %) er sprukket milt. Dette kan skje ved kraftige bevegelser eller slag mot magen, og er grunnen til at man bør vente med trening.

Når kan du være i aktivitet igjen?

Etter 1–4 uker, når formen tillater det, kan du gjenoppta daglige aktiviteter. Men:

• Unngå sport og fysisk kontakttrening i minst to måneder, hvis lever eller milt har vært påvirket.
• Dette bør vurderes i samråd med lege.

Råd til idrettsutøvere (Se også egen artikkel under «Trening etter infeksjoner»)

• Du kan begynne med lett trening uten kontakt så snart du er feberfri og i god form.
• Unngå aktivitet med risiko for støt mot magen så lenge milt eller lever er forstørret.
• Sprukket milt er sjelden, og skjer oftere ved vanlige bevegelser enn ved trening.

Det finnes ikke bevis for at moderat trening forsinker tilheling, men unngå trening ved pågående symptomer.

Ultralyd av milten etter tre uker er ikke rutinemessig anbefalt, men kan vurderes i enkelte tilfeller.

Etter sprukket milt bør du vente med trening i ca. 6 måneder. Hvis milten er fjernet, kan du gjenoppta aktivitet etter 4–8 uker.

Ansvarlig lege: Dr. Espen Folmo

Dette er en informasjonsbrosjyre til foreldre/foresatte og ansatte i barnehagene. Brosjyren inneholder noen faktaopplysninger med tips, råd og anbefalinger

rundt barn og sykdom. Den er ment å være veiledende både i hjemmet og i barnehagen om barns

allmenntilstand, hygiene og smittsomme sykdommer.

Det er foreldre/foresattes ansvar å kontakte fastlege ved behov for medisinsk vurdering.

Brosjyre+barnehager+og+smittevern+2022

Infeksjoner og fysisk kapasitet

Hvordan påvirker infeksjoner kroppen?

Ved infeksjon med feber øker kroppens stoffskifte for å styrke immunforsvaret. Kroppen bruker mer energi og aminosyrer går til å bygge opp immunceller og antistoffer. Samtidig er appetitten redusert, og kroppen må hente energi fra egne reserver. Ved feber fungerer ikke fettlagrene like effektivt som energikilde, og derfor brytes muskelproteiner ned – noe som svekker muskelstyrken.

En studie på unge menn viste at:

• Muskelkraften var redusert med gjennomsnittlig 15 % etter en ukes infeksjon.
• Aerob kapasitet (utholdenhet) var redusert med opptil 25 %, hovedsakelig på grunn av inaktivitet.

Infeksjoner påvirker også blodsirkulasjon, koordinasjon og muskelkontroll, noe som samlet sett gir redusert fysisk yteevne.

Fysisk aktivitet og immunforsvaret

• Moderat aktivitet styrker immunforsvaret.
• Harde økter og konkurranser gir først en kortvarig immunstyrking – deretter en periode med midlertidig svekket immunforsvar, som kan vare fra noen timer til over et døgn.
• Hyppig hard trening uten nok restitusjon kan øke risikoen for infeksjoner og komplikasjoner.

God balanse mellom aktivitet og hvile er viktig for å unngå svekket immunforsvar.

Risiko ved fysisk aktivitet under infeksjon

Det er en utbredt myte at man kan «trene av seg» en infeksjon. Det finnes ingen bevis for at dette virker – tvert imot kan det forverre sykdommen og gi komplikasjoner, spesielt ved virusinfeksjoner.

Risikoen øker dersom:

• Infeksjonen er kombinert med feber
• Infeksjonen rammer luftveier, hjerte eller lunger
• Treningen er hard og langvarig

Myokarditt (hjertemuskelbetennelse) kan oppstå selv uten feber, og kan forverres av fysisk belastning. Infeksjoner kan også redusere koordinasjon og reaksjonsevne, og dermed øke risikoen for skader.

Legens rolle

Legen må vurdere hver enkelt pasient individuelt. Generelt anbefales det å unngå trening ved feber, redusert allmenntilstand eller uklar sykdomsutvikling, særlig hos idrettsutøvere.
Ved infeksjoner som kyssesyke eller lungebetennelse, kan immunsystemet være aktivert i lang tid – og fysisk aktivitet for tidlig kan forlenge sykdommen eller gi senplager.

Opptrening etter infeksjon – særlig etter kyssesyke (mononukleose)

Kyssesyke gir ofte langvarige symptomer, og restitusjon tar tid. For ungdom og unge voksne varer plagene ofte 3–12 uker. Det anbefales minst 3–4 ukers treningspause fra symptomstart.

Når kan man starte igjen?

Oppstart bør vurderes av lege som kjenner sykehistorien.
Følgende bør være oppfylt:

1. Feberfri og bedring i symptomer i minst én uke
2. God allmenntilstand og toleranse for lette hverdagsaktiviteter
3. Normale blodprøver (f.eks. CRP, hvite blodceller og leverenzymer)

Ved risiko for slag mot magen (fotball, håndball, kampsport, vektløfting), bør det vurderes ultralyd av milt og lever, da disse kan fortsatt være forstørret etter sykdommen.

Forsiktig progresjon i treningen

Opptrapping etter infeksjon må være gradvis og tilpasset. Under finner du generelle råd basert på erfaring fra idrettsmedisin:

Uke 1–2: Tilvenning

• Tren lett, under 120 i puls, uten å bli andpusten
• Start med økter på 30 min – veksl mellom lett styrke og utholdenhet
• Tren annenhver dag
• Øk varighet med 5 min per økt
• Vurder pause på 2–3 dager hvis symptomer kommer tilbake

Uke 3–5: Gradvis økning

• Legg til én treningsdag per uke
• Øk varighet med ca. 10 min per uke
• Øk intensiteten på én økt i uka, opptil 90 % av makspuls (intervall: 2–4 min arbeid, 1–2 min pause)

Uke 6+: Full opptrapping

• Bruk minst like lang tid på opptrening som du var syk
• Lytt til kroppen – gå tilbake et steg ved tegn på overbelastning

Oppsummering

• Infeksjoner svekker fysisk kapasitet, spesielt ved feber
• Moderat aktivitet styrker immunforsvaret, men for hard trening kan svekke det
• Unngå trening under infeksjon – det gir økt risiko for komplikasjoner, særlig i hjerte og lunger
• Opptrening må være gradvis og skreddersydd – spesielt etter langvarige infeksjoner som kyssesyke

Ansvarlig lege: Dr. Espen Folmo

IBS forklart

• IBS er en funksjonell mage-tarm‑lidelse preget av smerter, oppblåsthet og endret avføringsmønster, uten synlig organisk årsak. Diagnosen stilles ofte via symptomer og utelukkelse av andre tilstander og følger Rome IV- kriteriene (NCBI, Wikipedia).

Typer og prevalens

• De vanligste undertypene er:
  • IBS‑C (forstoppelsesdominant)
  • IBS‑D (diarédominant)
  • IBS‑M (blandet bilde). Inntil 30 % kan skifte mellom disse typene over tid (Verywell Health, Health).

Årsaker og risikofaktorer

• Eksakt årsak er ukjent, men antas å skyldes forstyrrelse i tarm-hjerne‑aksen, endret tarmmotilitet, økt følsomhet og mikrobiomforstyrrelser.
• Risiko øker etter gastroenteritt (post‑infeksiøs IBS), psykiske plager som angst og depresjon, og genetiske faktorer (Wikipedia).

Symptomer og komorbiditet

• Vanlige symptomer inkluderer: magesmerter, luftplager, uregelmessig avføring, kvalme og stressrelaterte forverringer.
• IBS rammer ca. 10–15 % i industriland og er vanligvis mer utbredt hos kvinner og yngre enn 45 år (Lippincott Journals).

Diagnostikk

• Basert på symptomhistorikk og utelukkelse av “alarmtegn” (f.eks. blod i avføring, vekttap, anemi).
• Benytter Rome IV‑ kriteriene for IBS-diagnose (NCBI).

Behandling

• Individuell behandling avhengig av undertype:
  • IBS‑C: økt insoluble fiber, medikamenter ved behov.
  • IBS‑D: løselig fiber, antidiarrémidler, resept ved behov.
• Alle undertyper nyter godt av: livsstilsendringer, kostendringer (særlig lav‑FODMAP-diett), stressmestring, fysisk aktivitet og psykologiske intervensjoner som kognitiv atferdsterapi eller hypnose (Verywell Health).
• Ny forskning peker også på fordelen av tarm-hjerne‑modulerende medisiner (basert på systematiske oversikter) (tandfonline.com, mdpi.com).

Oppsummert

• IBS er en utbredt, funksjonell lidelse med varierende symptombilde og årsaks kompleksitet.
• Diagnosen stilles via kriterier og utelukkelse.
• Behandling er ofte tverrfaglig og symptombasert — kost, livsstil, medikasjon og psykoterapi.

Her finner du en god artikkel om irritabel tarm på Helsenorge.no

Dette er FODMAP reduserte matvarer, fra NHI.no

Her finner du informasjon om treningsprogram og hjelpemidler. Begge deler i nedlastbar PDF.

Hjelpemidler-KOLS

Treningsprogram

Hvilke næringsstoffer og hvor mye det er av dem i ulike matvarer og drikker, kan du finne i Matvaretabellen. Dette er et svært viktig og nyttig verktøy.

Historie

Fra slutten av 1600-tallet til tidlig 1900-tall utviklet opptil 90 % av barn i byene rakitt, en sykdom med skjelettdeformiteter og høy dødelighet, ofte grunnet infeksjoner. I 1822 oppdaget en polsk lege at barn på landet sjelden hadde slike deformiteter, og at bybarn ble bedre etter opphold på landet. Han mistenkte at sollys kunne forebygge og kurere rakitt – en idé som først fikk vitenskapelig støtte etter første verdenskrig. Da viste systematiske studier at soleksponering, tran eller UV‑bestråling kunne motvirke rakitt.

Produksjon

Vitamin D3 (kolekalsiferol) finnes naturlig i fet fisk som ørret, laks, sild og makrell. Det tilsettes i enkelte matvarer (melk, smør, margarin) og finnes som kosttilskudd i form av tabletter, kapsler, dråper og miksturer.

Sollys er hovedkilden til vitamin D, men i Norge er UVB‑strålingen for svak om vinteren. I Kristiansand uteblir egenproduksjonen i fire måneder, i Hammerfest i seks. Derfor er kost og tilskudd spesielt viktig i Nord-Europa.

Vitamin D som tilskudd

Vitamin D-tilskudd angis i mikrogram (mcg) eller internasjonale enheter (IE):

10 mcg = 400 IE = 1 barneskje tran (5 ml) = 5 D‑vitamindråper til barn

Vanlige tilskudd uten resept:

• Vitamin D3 tabletter og tyggetabletter (10–20 mcg)
• D3-dråper til barn
• Multivitaminer, tran, kapsler og miksturer

Berikede matvarer i Norge:

• Smør/margarin: 8 mcg per 100 g
• Ekstra lettmelk og laktoseredusert melk: 0,4 mcg per 100 g

Anbefalt daglig inntak (Helsedirektoratet 2011)

Kosthold:

• 6–23 måneder og >60 år: 10 mcg/dag
• 2–60 år: 7,5 mcg/dag

Tilskudd:

• Spedbarn som fullammes: 10 mcg/dag fra 4 ukers alder
• Eldre som får lite sol: 10 mcg/dag i tillegg til kost
• 70 år: Minst 20 mcg/dag for å redusere risiko for fall og brudd

Andre anbefalinger (IOM USA/Canada):

• Gravide og personer 1–70 år: 15 mcg/dag
• 70 år: 20 mcg/dag

Hvor mye vitamin D tåler du?

Øvre trygge grense:

• Barn (1–10 år): 50 mcg/dag
• Ungdom og voksne: 100 mcg/dag

Blodverdier >150 nmol/l regnes som over anbefalt nivå.

Utsatte grupper

1. Innvandrere (mørk hud, tildekkende klær)
2. Ungdom (90 % har lavt inntak)
3. Eldre (institusjon eller lavt funksjonsnivå)
4. Gravide
5. Andre (Pasienter med tarmbetennelser, ved bruk av kortison, vanndrivende eller epilepsimedisin)

Behandling av vitamin D-mangel

Mangel skyldes ofte kost og livsstil, og kan ramme hele familien. Det er uenighet om nedre normalgrense – her brukes 75 nmol/l.

Dosering ut fra blodprøve:

1. <25 nmol/l (uttalt mangel):
   • Voksne: 30–60 mcg/dag (1200–2400 IE)
   • Barn (1–10 år): 30–40 mcg/dag (1200–1600 IE)
2. 25–75 nmol/l (mangel):
   • 20–40 mcg/dag (800–1600 IE)

Skjematisk dosering:

Ønsket nivå – Målt nivå = Daglig dose (i mcg)
Eksempel: 75 – 35 = 40 mcg/dag

Oppfølging etter ca. 3 måneder.
Vitamin D har halveringstid på 3–4 uker. Mål også kalsium.

OBS: Ikke ta dobbel dose tran – for høyt vitamin A-inntak.

Når nivået er normalisert (75–100 nmol/l), skal dosen reduseres – men tas daglig og livslangt.

Avslutning

Vitamin D-mangel er for mange en «livsstilssykdom». Fastlegen følger pasienter og familier over tid og kan gi skreddersydde råd. Det er ulike syn på hvor mye mat som bør berikes, så individuell tilpasning er viktig – særlig for risikogrupper.

Ansvarlig lege: Dr. Espen Folmo

Her finner du en oversikt over ulike kreftformer (Kreftforeningen)

Helsenorge

Oversikt over krefttyper (NHI)

For mennesker med kroniske lidelser eller langvarige sykdommer er det viktig å finne gode metoder for mestring i hverdagen. Det finnes en rekke kurs og læringstiltak til pasienter og pårørende. Aktivitetene spenner over mange ulike diagnoser, tilstander og situasjoner.

Her er alle kurs listet opp

Nyttig informasjon om legemidler:

Legemiddelverket.

Felleskatalogen.

Refusjon og støtteordninger

Kroppssammensetning – hvorfor det er viktig

Kroppssammensetningen vår endrer seg med alderen. Fettmassen øker, mens muskelmassen reduseres. I gjennomsnitt øker fettandelen fra ca. 15 % ved 20-årsalderen til rundt 30 % ved 75 år.

Ved å følge utviklingen over tid får du innsikt i hvordan din kropp er sammensatt i forhold til alder og kjønn. Du kan også se hvordan kosthold og trening påvirker kroppens fett- og muskelmasse.

En vanlig baderomsvekt gir lite informasjon. Det er viktigere å vite om fettmassen reduseres, og om muskelmassen øker. En kroppsanalyse gir deg detaljer som fettprosent, fettmasse i kilo, muskelmasse, KMI, bukfett (visceralt fett), og hvilestoffskiftet (BMR).

Fettmasse

Fett er kroppens viktigste energilager. Det isolerer mot kulde, beskytter organene og inngår i cellemembraner. Fettprosent er andelen fett i kroppen, mens fettmasse (Body Fat Mass) er antall kilo fett.

Energi kommer fra mat og drikke, og forbrukes gjennom aktivitet og kroppens grunnfunksjoner (som pust og fordøyelse). Overskuddsenergi lagres som fett – under huden eller rundt organene (visceralt fett).

Visceralt fett (bukfett)

Bukfett ligger rundt de indre organene i buken. Det fungerer som støtdemper og energireserve. Menn har ofte mer bukfett enn kvinner, og mengden øker med alderen.

Visceralt fett er helseskadelig og knyttes til livsstilssykdommer som diabetes type 2, høyt blodtrykk og metabolsk syndrom. Det er mulig å ha mye bukfett selv om man er slank, og motsatt – det er ikke nødvendigvis samsvar mellom vekt og bukfettnivå.

Det positive? Ved vektnedgang er det visceralt fett kroppen først tar av. Allerede ved 5–10 % vektreduksjon får helsen en betydelig gevinst.

Muskelmasse

Muskelmassen omfatter skjelettmuskler, hjertemuskulatur, glatt muskulatur og væsken i musklene. Muskler øker forbrenningen, også i hvile. Økt muskelmasse betyr høyere BMR og bedre energiforbruk.

En kroppsanalyse kan vise om vektøkning skyldes muskler, og i hvilke kroppsdeler musklene har økt. Det er nyttig ved opptrening etter skade.

Muskelmasse er spesielt viktig med økende alder, for å bevare balanse, leddstøtte og mobilitet. Uten trening kan vi miste opptil 50 % av muskelmassen fra 20 til 90 år – derfor er det viktig å være fysisk aktiv gjennom hele livet.

Et nyttig mål på muskelstatus er Leg Muscle Score (LMS), som sier noe om muskelstyrken i beina og kroppens generelle fysiske tilstand.

Basalmetabolisme (BMR)

BMR er kroppens energibehov i hvile – altså kaloriene du trenger for å opprettholde livsviktige funksjoner som pust, sirkulasjon og fordøyelse.

BMR påvirkes av:

• Genetikk – noen er født med høyere forbrenning
• Kjønn – menn har høyere BMR grunnet mer muskler
• Alder – BMR synker med alderen
• Trening – øker muskelmassen og dermed BMR
• Kroppsstørrelse – større kropp = høyere BMR
• Kosthold – ekstrem kalori­restriksjon kan senke BMR

Livvidde/midjemål

Midjemål gir et godt mål på mengden bukfett. Slik måler du:

1. Stå oppreist og avslappet
2. Plasser målebåndet 1 cm over navlen
3. Ikke stram eller press båndet
4. Les av centimeter

WHO sine grenser:

NB: Du kan ha farlig magefett selv med normal BMI – derfor er kroppsanalysen nyttig.

Hvordan redusere bukfett?

• Kaloriunderskudd er avgjørende. De første kiloene du går ned er hovedsakelig bukfett.
• Midjemålet reduseres med ca. 1 cm per kilo vekttap.
• Kondisjonstrening er mest effektivt, gjerne med høy intensitet – men viktigst er at du trener regelmessig og trives med aktiviteten.
• Mageøvelser alene hjelper ikke mot bukfett.

Kosthold:
Unngå raske karbohydrater og mye omega-6 fra planteoljer. Begrens sukker og hvitt mel.
Velg fullkorn, belgfrukter, naturris, quinoa og grønne grønnsaker. Spis mer fisk (omega-3), og gjerne syrnet melk eller yoghurt naturell for kalsium.

Kroppsanalyse på Solbergmoen Legehus

Ved analyse får du en detaljert utskrift som viser dine nøkkelverdier, og hjelper deg å følge utviklingen over tid.

Testforberedelser

• Ta av yttertøy, smykker og tøm lommene
• Unngå trening 8 t og koffein/alkohol 12 t før
• Tøm blæren rett før test
• Ikke test ved sykdom siste 48 t
• Ikke test under menstruasjon
• Føttene må være rene og uten plaster
• Ikke test ved pacemaker eller medisinske implantater
• Mål til samme tid og under like forhold hver gang

Vektreduksjon ved overvekt og fedme – hva virker, og hva bør du vite?

Overvekt og fedme kan øke risikoen for flere sykdommer, blant annet høyt blodtrykk, diabetes type 2, hjertesykdom, enkelte kreftformer og muskel- og leddplager. Mange opplever også at overskudd og livskvalitet påvirkes. Samtidig vet vi at varig vektreduksjon er krevende – både fysisk og mentalt. Det finnes ingen «quick fix», men det finnes tiltak som kan hjelpe.

To av de mest brukte metodene i dag er kalorirestriksjon og GLP-1-analoger (slik som Wegovy).

Her får du en ærlig og balansert oversikt over hva de innebærer – og hva som er viktig å vite før du vurderer dem.

1. Kalorirestriksjon – ofte kalt «1000-kaloridietten»

Hva er det?

Ved å begrense kaloriinntaket til ca. 1000 kcal per dag over tid, skaper man et betydelig kaloriunderskudd. Det tvinger kroppen til å bruke lagret fett som energikilde. Om du ønsker å gå denne veien, er det skrevet en god bok om hvordan kan gjøres i praksis. Denne må du lese, før du sammen med din lege lager en plan for hvordan du bør gå frem.

Fordeler:

• Effektiv vektnedgang: Mange går raskt ned i vekt de første ukene.
• Bedring av helseparametere: Blodsukker, blodtrykk og kolesterolverdier kan forbedres raskt.
• Lite kostnadskrevende: Du trenger ikke medisiner eller dyre behandlinger.

Ulemper og utfordringer:

• Sult og lavt energinivå: De fleste opplever økt sult og lite overskudd.
• Tap av muskelmasse: Ved rask vektnedgang mister du ikke bare fett – men også noe muskelmasse. Regelmessig fysisk aktivitet underveis er viktig for å begrense muskeltapet.
  Noe tap av muskelmasse er nesten alltid uunngåelig, uansett hvilken metode du bruker for å gå ned i vekt.
• Vanskelig å holde vekten nede over tid: Mange går raskt opp igjen, men KUN hvis gamle vaner kommer tilbake.
• Ikke egnet for alle: Gravide, eldre og personer med visse sykdommer bør ikke bruke en så restriktiv diett uten tett oppfølging.

2. GLP-1-analoger – medisiner for appetittkontroll

Hva er det?

GLP-1-analoger er medisiner som etterligner kroppens eget metthetshormon (GLP-1). De virker ved å dempe appetitten, forlenge metthetsfølelsen og senke blodsukkeret. Eksempelvis Wegovy

Fordeler:

• Effektiv vektnedgang: Studier viser gjennomsnittlig vekttap på 10–15 % av kroppsvekten.
• Enklere å gjennomføre livsstilsendringer: Mange opplever mindre sult og færre tanker om mat.
• Bedrer diabetes og hjertehelse: GLP-1-analoger har gunstig effekt på blodsukker og kolesterol.

Ulemper og utfordringer:

• Bivirkninger: Kvalme, oppkast, forstoppelse og diaré er vanlige. Noen får mer alvorlige bivirkninger.
• Krever oppfølging: Medisinene må forskrives og følges opp av lege.
• Høye kostnader: Noen preparater er dyre, og du får ikke støtte fra Helfo.
• Ikke en kur, men et hjelpemiddel: Mange går opp i vekt igjen etter avsluttet behandling.
• Langtidsvirkninger: Vi vet mye om effekten etter 1–2 år, men lite om bruk utover dette.

Hva bør du velge?

Det finnes ingen universell fasit – valget av vektreduksjonsmetode bør tilpasses din livssituasjon, helsetilstand og motivasjon. Noen lykkes best med strukturert kostholdsendring og økt fysisk aktivitet. Andre har behov for medikamentell støtte, for eksempel i form av GLP-1-analoger, for å oppnå tilstrekkelig reduksjon i kaloriinntaket. For mange er en kombinasjon det som fungerer best over tid.

Forenklet sagt: Alle effektive vektreduksjonsmetoder innebærer kalorirestriksjon – spørsmålet er hvilken vei som hjelper deg å få det til på en trygg og bærekraftig måte.

Viktig å huske: Varig vektreduksjon handler ikke bare om viljestyrke – men om støtte, kunnskap og riktig tilnærming over tid.

Snakk med fastlegen din om hva som kan passe best for deg. Det viktigste er å starte et sted – og vite at du ikke trenger å gjøre det alene.

Ansvarlig lege for artikkelen: Espen Folmo

Reisevaksiner og forebygging på reise

Reiseråd: Fare kan knyttes til M–M–M – Mygg, Mat og Mennesker.
Infeksjoner på reise smitter ofte via insektsstikk, mat og drikke eller nærkontakt med andre. Gode forberedelser og enkle tiltak underveis kan forebygge sykdom.

Vaksiner før reise

Mange nordmenn reiser uten anbefalte vaksiner, ofte fordi de tror de er tilstrekkelig beskyttet. Råd om vaksiner varierer med reisemål, reisetype, oppholdets varighet, samt alder og helsetilstand.

• Kontakt lege i god tid – helst flere uker før avreise.
• Generell oppfriskning anbefales hvert 10. år for: difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
• I tillegg kan enkelte ha behov for vaksiner mot f.eks. hepatitt A/B, tyfoidfeber, gulfeber eller rabies.
• Malariamedisin vurderes ut fra reisemål og individuell risiko.

De vanligste plagene på reise

Tarminfeksjoner er det klart vanligste.

• Grundig håndhygiene er det viktigste tiltaket.
• Koleravaksinen Dukoral gir moderat beskyttelse mot ETEC (vanlig årsak til turistdiaré), men beskytter ikke mot andre bakterier.

Råd for spedbarn

• Vaksiner kan i spesielle tilfeller gis fra 6 ukers alder.
• MMR-vaksine kan gis fra 9 måneder (må gjentas etter fylte 12 måneder).
• Vaksinasjon mot rotavirus anbefales ved reise til områder med høy spedbarnsdødelighet.

Små barn er særlig sårbare for mageinfeksjoner og varme, og reiser til tropiske strøk bør vurderes nøye.

Seksuelt overførbare sykdommer

Risikoen for smitte ved ubeskyttet sex er høy mange steder i verden – både ved hetero- og homofilt samleie.

• Klamydia, gonoré og hiv er mest utbredt.
• Kondom anbefales ved tilfeldig sex, særlig i Afrika og deler av Asia.

Forebygging på reisen

Gjør dette for å redusere risiko:

🧼 Vask hendene grundig og ofte – bruk gjerne hånddesinfeksjon
👣 Gå ikke barbent utenfor stranda
🦟 Beskytt deg mot mygg med klær, myggmiddel og myggnett
💧 Drikk rent vann – unngå springvann og isbiter
🍗 Spis kun godt varmebehandlet mat
🥛 Unngå upasteuriserte meieriprodukter
🥗 Unngå rå salater, rå egg og skrellet frukt
🏊 Ikke bad i ferskvann (kan føre til parasittinfeksjoner)
🤕 Rens og dekk selv små sår

Slik forbereder du deg

1. Sjekk vaksinasjonsstatus:
   Logg inn på helsenorge.no → Mine vaksiner for oversikt.
2. Skaff oversikt over reisemålet:
   Gå til Folkehelseinstituttet (fhi.no) for oppdatert informasjon om vaksiner og sykdommer i det aktuelle landet.
3. Bestill time hos fastlege eller vaksinasjonskontor i god tid.
   Vaksinene bør ofte tas flere uker før avreise.

Vær obs på:

• Personer med svekket immunforsvar (f.eks. ved kreft eller HIV) bør unngå levende vaksiner som gulfebervaksine.
• Gravide skal heller ikke ha levende vaksiner.
• Vaksinasjonsbehovet vurderes alltid individuelt.

Oppsummert

Å være vaksinert og forberedt er en viktig del av reiseforberedelsene.
Selv med vaksiner må du ta forholdsregler underveis for å unngå sykdom. God hygiene, trygt kosthold og risikobevisst atferd er minst like viktig som vaksiner.

God tur – og husk håndsprit og myggmiddel i bagasjen!

Ansvarlig for innhold:
Dr. Espen Folmo

Beskytt deg mot mygg – unngå sykdom på reisen

Når du reiser til tropiske og subtropiske strøk, bør du være ekstra oppmerksom på M-M-M:
Mygg, Mat og Mennesker – de vanligste smitteveiene på reise.

🦟 Mygg – små stikk, store sykdommer

Mygg kan overføre alvorlige sykdommer som:

• Malaria
• Denguefeber
• Gulfeber
• Chikungunyafeber
• Filariasis (bl.a. elefantsyke)
• Hjernebetennelser (encefalitter)

I tillegg kan kløende stikk føre til sår og infeksjoner.

Noen mygg er aktive om natten (malaria), andre stikker også på dagtid (dengue og chikungunya). Myggen finner deg gjennom kroppsduft og utpust (CO₂).

Slik beskytter du deg mot myggstikk

1. Myggmidler (repellenter)

• Best dokumentert effekt har produkter med DEET eller icaridin.
• I Norge er maksgrensen 20 % DEET. I utlandet kan du finne sterkere varianter (opptil 50 % gir beskyttelse i opptil 12 timer).
• Ikke bruk DEET på barn under 3 år. Til eldre barn: bruk lav styrke, på små hudområder.
• Plantebaserte midler (som citronella eller soyaolje) virker ofte kort og mindre effektivt.

Unngå:

• Ultralydapparater mot mygg (uten dokumentert effekt)
• Hvitløk og B-vitaminer – virker ikke

2. Klær og myggnett

• Bruk langermet skjorte, lange bukser og sokker – spesielt fra sen ettermiddag til soloppgang.
• Sov under myggnett, helst impregnert med permetrin. Sørg for at nettet henger godt og brettes under madrassen.
• Permetrin kan også sprayes på klær og nett. Effekt varer i flere uker.
• Unngå kroppsdeler i kontakt med netting – mygg kan stikke gjennom.

3. Myggbeskyttelse innendørs

• Bruk myggspiraler, spray eller elektriske fordampere med virkestoff.
• Vær forsiktig med innånding – særlig for personer med astma eller luftveisplager.

Barn og myggbeskyttelse

Barn, og særlig små barn og gravide, er ekstra utsatt for myggoverførte sykdommer.

• Bruk impregnerte nett over seng, vogn og lekegrind.
• Unngå myggmidler på barn under 3 år.
• Til større barn: bruk lavere dose DEET eller icaridin, kun på små hudområder.
• Ikke spray midler direkte på hender, ansikt eller sår.

Kort om sykdommene

Tilleggstips

• Bruk lyse klær – mygg tiltrekkes lettere av mørke farger.
• Hold dører og vinduer lukket eller beskyttet med finmasket nett.
• Unngå å gå barbent – enkelte parasitter smitter via huden.
• Ikke la vann bli stående i bøtter, skåler eller potter – det gir mygg grobunn.

Oppsummert:
Mygg kan gi alt fra plagsomme stikk til alvorlig sykdom. Gode forebyggende tiltak er enkelt, billig og effektivt. Bruk myggmiddel, dekk deg til og sov under nett – både du og barna dine.

Ansvarlig for artikkelen:
Dr. Espen Folmo og Kari D. Folmo

Nedlastbare dokumenter:

Smerter og kognitiv terapi del 1

Smerter og kognitiv terapi del 2

Langvarige smerter er blant våre vanligste helseplager – og en av de hyppigste årsakene til legebesøk, sykefravær og uførhet. Mange opplever at smertene preger både hverdagen, humøret og pågangsmotet. Selv om du ikke er alene, kan smerte likevel føles ensomt – for bare du kjenner hvordan den faktisk kjennes.

Denne arbeidsboken er laget for deg som ønsker å ta en mer aktiv rolle i egen behandling. Den bygger på helsepsykologisk kunnskap og kognitiv atferdsterapi, og gir konkrete verktøy for å håndtere smerte, styrke funksjon og forebygge psykiske plager. Erfaringene fra pasienter som har fulgt dette opplegget ved Diakonhjemmet sykehus, viser at mange opplever økt mestring og mindre plager.

Arbeidsboken er utviklet i samarbeid mellom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken og Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus, med støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Norsk Revmatikerforbund. Den bygger på fagkunnskap, forskning og pasienters erfaringer – og er laget for å hjelpe deg til å få mer kontroll, mindre smerte og større rom for livskvalitet.

Generelt om søvnproblemer , fra NHI.no

Har du søvnproblemer er søvnhygiene utrolig viktig. Les om alle de gode rådene her.

Søvnkurs ved langvarige søvnproblemer

Søvnkurs ved kortvarige søvnproblemer

Les mer om søvn ved å laste ned disse brosjyrene. 

Her finner du en søvndagbok, fyll den gjerne ut FØR du oppsøker legen med et søvnproblem. 

1. Mistenker du at du har et søvnproblem. Her kan du sjekke deg med en søvnkalkulator.
2. Mistenker du at du har ADHD. Her kan du sjekke deg.
3. Med alderen får de fleste mannfolk prostatabesvær. Hvor plaget er du? Ta testen her og ved behov ta kontakt med din fastlege.
4. Lurer du på om du drikker for mye alkohol?  Ta denne testen og ta kontakt med fastlegen om du ønsker hjelp.
5. Føler du deg deprimert? Dette skjemaet angir sannsynligheten for at du har en depresjon. Ta også gjerne kontakt med fastlegen din.
6. Hva er din 10 års risiko for å dø av hjerte- eller karsykdom? Kjenner du blodtrykk og totalkolesterol, så kan svaret beregnes. Ta gjerne kontakt med fastlegen din om dette.