Helseinformasjon

Les mer om midd

Det finnes en rekke medisiner som kan benyttes ved pollenallergi. Behandling kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Legen din vil hjelpe deg med å finne de medisinene som passer deg best.

Det er ingen grunn til at pollen skal ødelegge våren eller sommeren for deg. Det finnes gode medisiner, men det gjelder å finne de som er riktig for deg. Har du lette plager, kan det godt være at du klarer deg med antihistaminer i form av tabletter (eks Clarityn eller Aerius ) eller nesespray/øyedråper (eks Livostin). Har du mer enn lette plager, er viktig at du velger den beste behandlingen. Jeg har god erfaring med den følgende behandlingstrappen:

1. Kortison nesespray er fundamentet i behandlingen. Du starter med spray en ukes tid før pollensesongen begynner og benytter sprayen HVER dag helt til sesongen er over. I tillegg må du bruke sprayen riktig. Sprayen må dusjes 45 grader inn i nesen, ikke oppover. Hvorfor forstår du når du ser bildet av nesens anatomi under. Det er viktig at sprayen treffer så mye av slimhinnen som mulig. Kortison nesespray hjelper godt mot plager både i øyne og nese.
2. Dersom du får plager fra nese eller øyne til tross for riktig bruk av kortison nesespray, så er det på sin plass å benytte antihistaminer som lokalbehandling. Det vil for eksempel si Livostin øyedråper mot kløe i øyne eller Livostin nesespray ved nysing/kløe i nesen. Slike gjennombruddssymptomer er ikke uvanlige og betyr ikke at kortison nesespray ikke virker, men det betyr at det akkurat nå er så mye pollen (der du er) at du likevel reagerer. Dersom du får hyppige gjennombruddssymptomer og stadig har behov for Livostin nesespray, finnes det et preparat som inneholder både antihistamin og kortison, nemlig Dymista nesespray.
3. Skulle du til tross for dette likevel ha plager, kan behandlingen toppes med antihistamin tabletter.
4. Noen få pasienter med sterke allergiplager har likevel ikke tilstrekkelig effekt av denne behandlingen. De kan ha nytte av kortison i form av tabletter. Legen kan skrive ut resept på kortisontabletter (prednisolon) for en kort periode (2-3 uker). Gravide og ammende skal ikke bruke kortisontabletter mot pollenallergi. Kortisonsprøyter ble i mange år brukt mot pollenallergi, men er ikke lenger anbefalt.
5. Noen opplever sterke og langvarige allergisymptomer hvert år. De kan be fastlegen om henvisning til spesialist for vaksinasjon, det vil si en behandling med gjentatte sprøyter eller smeltetabletter som inneholder små mengder pollenallergen. Behandlingen demper den allergiske reaksjonen slik at pasienten unngår sterke plager med pollenallergi i fremtiden.
6. Har du astma som forverres i pollensesongen? Da bør du i samråd med legen din trappe opp bruk av inhalasjon av kortikosteroider som demper allergireaksjonen i bronkiene (luftrørsgrenene). Eksempler på kortikosteroider er Budesonid og Flutikason. Ved behov kan du også inhalere legemidler som utvider bronkiene (for eksempel Salbutamol, Terbutalin, Salmoterol, Formoterol). Kjøp av astmamedisin krever resept fra lege.

Oversikt over behandlingsalternativer, fra Helsenorge

Artikkelen er skrevet av Dr. Espen Folmo

Mange bjørkepollenallergiker vil oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Betegnelsen ”oralt allergisyndrom” anvendes ved matvareoverfølsomhet der lokale symptomer fra munnhulen dominerer. Noen opplever at det klør helt ut i ørene. Symptomene kan øke og spre seg til flere organer og i verste fall kan allergisk sjokk oppstå, men dette er meget sjelden hos oss i Nord-Europa .

Her følger en oversikt over de vanligste pollenallergiene og hvilke kryssreaksjoner som kan forekomme.

Ved allergi mot epler er det hyppigst allergiske reaksjoner mot:

Mindre hyppige reaksjoner mot følgende eplesorter:

Timotei (alle gressorter):

Burot (urter):

Behandlingen av atopisk eksem er krevende, både tidsmessig og i forhold til mangfoldet i ulike preparater. For legen kan det være en utfordring å bedømme hvor godt pasienten har lært seg de ulike behandlingsteknikkene. Legens travle hverdag gir vanligvis ikke rom for omfattende praktisk opplæring. Derfor er det opprettet eksemskoler for pasienter eller pårørende til pasienter med eksem. Hensikten er å gi en grundig opplæring i behandlingen av atopisk eksem. Flere studier har dokumentert en gunstig effekt av slik opplæring. Alle pasienter med moderat – alvorlig eksem må oppfordres til å benytte seg av dette opplæringstilbudet. Men ikke alle pasienter er klar over hvor viktig slik opplæring er.

Ved å klikke på lenken under finner du en flott nettside med informasjon om eksemskolen, men ikke minst massevis av nyttig informasjon om eksem.

Klikk her for mer informasjon om eksem.

​Giftinformasjonen er det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Her er man i beredskap hele døgnet, alle dager i året.  Du når Giftinformasjonen på 22 59 13 00 – døgnåpen telefon.

På nettsiden finner du informasjon om mulige forgiftninger grunnet inntak av planter/bær, sopp, medikamenter, gasser og kjemikalier. Ikke minst finner du også informasjon om hva du gjør ved giftige bitt eller stikk.

Giftinformasjonen (Helsenorge)

Som gravid er det gjerne mange ting du lurer på. Det finnes massevis av informasjon på nettet og i bøker, men kvaliteten er variabel.

Vi anbefaler derfor at du benytter informasjonen som er tilgjengelig på Helsenorge.no. Her finner du svar på de fleste spørsmål. Har du ytterligere spørsmål kan du ta disse opp med fastlegen på svangerskapskontrollene eller du kan kontakte fastlegen ved å benytte eKonsultasjon (gjennom ePortal/Besøklegen.no). eKonsultasjon er gratis for svangerskapsrelaterte spørsmål gjennom helt frem til barnet er født.

Her finner du en lenke til en meget god side som omtaler ulike lungesykdommer.

Lungesykdommer (LHL)

Hjertesykdommer (LHL)

Her finner du en god artikkel om irritabel tarm på Helsenorge.no

Her finner du en artikkel fra Forskning.no med mye nyttig informasjon, særlig om FODMAP.

Dette er FODMAP reduserte matvarer, fra NHI.no

Kolesterol er en helt nødvendig byggesten for kroppen som den lager selv. Dårlig kolesterolbalanse derimot, kan øke faren for hjerteinfarkt og slag.

Her finner du to viktige informasjonssider om kolesterol:

Kolesterol og hjerte- og karsykdom (Helsenorge.no)

Høyt kolesterol (LHL)

KOLS Treningsprogram

Hjelpemidler KOLS

Koronavirus/Covid-19

Utviklingen og spredningen av dette viruset skjer raskt og det er umulig å oppdatere informasjonen her på en fornuftig måte. Vi anbefaler deg å følge oss på Facebook, her legger vi ut hyppige oppdateringer.

Trykk her og du kommer til en god oversiktside. 

Denne er også veldig fin.

Hva er god hostehygiene?  Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig å utvise forsiktighet for å hindre smitte. Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes. Har du ikke papir i hånden, host inn i albuen. Dersom du hoster mye, bør du benytte munnbind i tillegg for å beskytte de rundt deg. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter.

Hva er god håndhygiene?  Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning. Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte (<2 mm ut fra fingertuppen), uten kunstige negler, og at smykker som ringer, armbånd, armbåndsur ikke bæres. Her gjengis noen hovedpunkter; Håndvask med varmt vann og såpe eller hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg som metode. Når hendene er synlig tilskitnet, benyttes håndvask og tørk deretter med engangshåndklær. Håndhygiene utføres etter urene situasjoner/prosedyrer, slik som: før og etter fysisk kontakt med andre personer (helst unngå å håndhilse), etter fysisk kontakt med mulige smitteførende gjenstander (dørhåndtak, betalingsterminaler m.f.) og før håndtering og servering av mat.

HUSK:
– Vask hendene helst med varmt vann og såpe, ev. sprit hendene ofte
– Dropp fritidsaktiviteter
– Ikke reis noe sted
– Ha hjemmekontor du som kan
– Vær minst mulig ute der andre også ferdes

– Er du syk: hold deg hjemme til du har vært helt frisk i ett døgn!! Uansett hvordan syk du er..
– Host vekk fra folk, helst i papir som kastes, ev. i hender som vaskes umiddelbart eller om du må; i albuen

Det er tid for felles, nasjonal dugnad, hvor alle på vegne av eldre, kronisk syke og de med økt risiko for komplisert sykdomsforløp, gjør alt vi kan for å redusere og forsinke smitte! De fleste av oss tåler denne runden godt, men ikke alle.

Husk også at dette er en smittesituasjon som ikke kommer til å gå over på mange måneder.

Og til dere som har karantene; DETTE er INGEN øvelse! DU kan forårsake at mange smittes!

Ta kontakt med lege på telefon for råd og avtale om undersøkelse:
* ring fastlegen din eller
* legevakt på telefon 116117

Det er imidlertid viktig at du forstår at både fastlegekontor og legevakt sliter med svært stor pågang av henvendelser. I tillegg er det ikke usannsynlig at kapasiteten blir redusert grunnet sykdom blant helsepersonell. Det er derfor viktig at du søker opplysninger på nett og om nødvendig og mulig kontakter fastlegen helst elektronisk. Vi gjennomfører nå de fleste konsultasjoner ved hjelp av video, e-konsultasjon eller ev. telefon.

Om du synes dette er fremmed, så vil din fastlege kunne vurdere deg på en god måte ved å gjennomføre en e-konsultasjon  eller videokonsultasjon. Vi har forberedt oss godt på en situasjon som dette.

Vår smitte- og beredskapsplan kan du lese her:

Smittevernplan revidert 150320

Hvilke næringsstoffer og hvor mye det er av dem i ulike matvarer og drikker, kan du finne i Matvaretabellen. Dette er et svært viktig og nyttig verktøy.

Professor Robert Lustig er sjef for overvektsavdelingen på Benioff barne-sykehus i San Francisco i USA. Han er en av verdens fremste eksperter på fedme. I årevis har han sett barn slite med å dra rundt på de unge, men altfor tunge kroppene sine.  – Barna jeg jobber med hver dag er miserable, og familiene deres forstår ikke hvordan de ble så overvektige. Han mener sukkeret er så godt som umulig å unngå i dag, at det har sneket seg inn i nesten all mat. – Om du sier til en pasient: Spis mindre, trim mer, så sier du egentlig: «Dette er din egen skyld». Men ingen velger å bli tykke, i alle fall ikke et barn. Nå står professoren i bresjen for et nytt korstog mot det hvite pulveret. Hans halvannen time lange foredrag «Sugar: The Bitter Truth», er blitt sett over 2,5 millioner ganger på Youtube. Han kan snakke, Lustig. Men han kan forske også. Og han er ikke lenger i tvil.- Jeg kan si det, fordi det er sant: Sukker er giftig.

De siste årene har det totale sukkerforbruket gått noe ned i Norge. Men, salget av sjokolade og godterier har økt fra fra cirka 4 til 14 kilo per person per år i perioden fra 1960 til 2010 Salg av brus er tidoblet siden 1950-årene. Sukker er også en viktig ingrediens i mat der det er en billig fyllingrediens , øker holdbarheten og er ofte viktig for farge og konsistens.

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr Espen Folmo

Artikkelen er basert på en artikkel i D2 27. juli 2012.

10 mcg = 400 IE = 1 barneskje tran (5 ml) = 5 dråper D-vitamin til barn.

1. I kostholdet:

• Det anbefales at spedbarn som fullammes får tilskudd med 10 mcg vitamin D/dag fra 4 ukers alder.
• Eldre personer som er lite ute i dagslys bør få tilskudd med 10 mcg vitamin D/ dag i tillegg til inntaket fra kostholdet.

Institute of Medicine (IOM) USA og Canada,anbefaler 15 mcg vitamin D for gravide og personer mellom ett og 70 år, og 20 mcg for de over 70 år.

Over anbefalt nivå av vitamin D på en blodprøve er verdier høyere enn 150 nmol/l.

1. Innvandrere. Særlig grunnet mye pigment i huden og tildekking med klær.

2. Ungdom. Forskning viser at nær 90% har et for lavt inntak av vitamin D.

4. Gravide.

Legen tar utgangspunkt i hvor lav din blodprøveverdi er :

1. Verdi under 25 nmol/l (uttalt mangel): Daglig inntak av 30 – 60 mcg D3 (1200 – 2400 IE). For barn 1-10 år: 30 – 40 mcg D3 (1200 – 1600 IE).

2. Verdi mellom 25 – 75 nmol/l (mangel) : Daglig inntak av 20 – 40 mcg D3 (800  – 1600 IE).

En mer skjematisk måte å bestemme doseringen er:

Ønsket konsentrasjon (nmol/l) – Målt konsentrasjon (nmol/l) = døgndose i mikrogram

Eksempel

Ønsket konsentrasjon 75 nmol/l – Målt 35 nmol/l = 40 mikrogram i døgnet

Kontroll etter ca. 3 måneder fordi halveringstiden til D3 er ca. 3-4 uker.

Vitamin D-mangel er for store grupper en «livsstilsykdom». Fastlegen følger vi ofte pasienter over lang tid og er lege for hele familien. Fastlegen har derfor mulighet for å gi tilpassede råd. Det er ulike meninger i vårt samfunn om hvor stor andel av maten som skal berikes med vitamin D — og det er derfor viktig at utsatte grupper tar det tilskudd de trenger på individuelt grunnlag.

Her finner du en oversikt over ulike kreftformer (Kreftforeningen)

Helsenorge

Oversikt over krefttyper (NHI)

Oversikt over mestringskurs

Kroppssammensetningen endres over tid. Kroppsfettet øker med alderen, mens muskelmassen avtar. I gjennomsnitt øker prosentandelen fettvev fra ca. 15% i en alder av 20 til rundt 30% av alder av 75. Ved å følge kroppssammensetningen over tid vil du få innsikt i dine verdier i forhold til alder og kjønn, man kan også se effekten av kostholdsendringer eller et treningsprogram.

Baderomsvekten sier sier svært lite. Det som er viktig er å vite om du reduserer din fettmasse og gjerne også øker din muskelmasse. Ved å utføre en kroppsanalyse får man informasjon om viktige forhold som fettprosent, fettmasse i kilo, muskelmasse, KMI (kroppsmasseindeks), bukfett (visceralt fett), hvilestoffskiftet (Basal Metabolic Rate=BMR), m.m.

Kroppsfett

Kroppsfettet er vårt viktigste energilager i kroppen. Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot støt. Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer. Fettprosenten er andelen av fett til total kroppsvekt. Body Fat Mass (fettmassen) er den faktiske vekten av fettet i kroppen Den energien (kalorier) kroppen trenger kommer fra hva du får i deg gjennom mat og drikke. Energien blir så forbrent ved fysisk aktivitet og generelle kroppsfunksjoner som pust og fordøyelse. Overflødige kalorier lagres i kroppen som fettceller. Hvis dette ikke blir omdannet til energi senere, skaper det overflødig kroppsfett under huden eller rundt organene i mageområdet (visceralt fett).

Visceralt fett (Bukfett)

Bukfett er navnet på fettvevet som omgir de indre organer i bukhulen. Dette blir også kalt visceralt fett eller abdominalt fett. Formålet er beskyttelse og isolasjon av indre organer samt å være energilager. Menn har gjennomsnittlig mer bukfett enn kvinner. Normalt sett øker mengden med alder. Det er dette fettet som gjør at overvektige ofte har eplefasong, altså at de har en stor mage. Fettet som legger seg på rumpa og hoftene, underhudsfettet, er ikke på langt nær så helseskadelig. Overvektige har normalt mer bukfett enn normalvektige, men det er bare en moderat sammenheng mellom vekt og mengde bukfett. Dermed kan en relativt slank person ha en relativt stor mengde bukfett, mens en overvektig person kan ha en mindre mengde av det samme fettet1).  Det er en sterk sammenheng mellom mengden bukfett og en rekke livsstilssykdommer. Forskning viser videre at bukfett i større grad kan forklare forekomsten av metabolsk syndrom enn både KMI og underhudsfett2).

Det ser også ut til at mengden bukfett i større grad kan forklare insulinresistens enn overvekt eller høy fettprosent generelt. Og det er bare en måte å bli kvitt problemet på: Man må ned i vekt. Det positive er at helt i begynnelsen av vektnedgangen trenger kroppens celler fortsatt mye energi, og denne energien skaffer kroppen fra fettlageret som ligger rundt de indre organene. Det farlige, overflødige bukfettet forsvinner først! Det er de første fem til ti prosentene av vektnedgangen som er viktigst for helsen.

TILTAK MOT BUKFETT

SLIK GIKK TJOMLID NED I VEKT 

Muskelmasse

Muskelmasse er vekten av musklene i kroppen og omfatter skjelettmuskulatur, glatt muskulatur som hjerte- og fordøyelses muskler og vannet som finnes i disse musklene. Muskler fungere som en motor i energiforbruket. Øker muskelmassen, øker også forbrenningen av kalorier, herunder hvilestoffskiftet (Basal Metabolic Rate =BMR). Ved trening vil muskelmassen kunne øke og utgjøre en større del av den totale kroppsvekten. Ved å analysere kroppssammensetningen kan man finne ut om en eventuell vektøkning hos en som trener faktisk kommer av mer muskelmasse. En slik analyse kan også vise hvor muskelmassen eventuelt øker, da analysen skiller hver arm og hvert ben, noe som er nyttig når man skal vurdere effekten av opptrening etter skader.

Muskelmasse er selvsagt viktig i alle aldre, men hos de eldre er muskelmasse spesielt viktig. Dette for å opprettholde mobiliteten, som støtte til leddene og for å opprettholde god balanse, og dermed bidra til å minimere risikoen for fall og brudd. Muskelmassen avtar naturlig med alderen. En person kan miste opptil 50% av muskelmassen (sarkopeni) i alderen 20 og 90 år, så det er viktig å holde muskelmassen så høyt som mulig gjennom hele livet. Her gjelder mottoet «use it or loose it» i høyeste grad. Som en indikasjon på kroppens generelle fysiske tilstand, måler vi såkalt Leg Muscle Score (LMS). Benet representerer den største delen av kroppens muskelmasse og gir en god indikasjon på kroppens totale muskelmasse. LMS brukes som en indikator på generell fysisk helsetilstand. Enhver poengsum under streken indikerer at økt trening er nødvendig.

Basalmetabolismen (hvilestoffskiftet)  

Basalmetabolismen, også kalt basal metabolic rate (BMR) er det minimum av kalorier som kreves for å opprettholde livet i et hvilende individ. BMR påvirkes av ulike variabler.

• Genetikk: BMR er delvis bestemt av genetikk. På denne måten, er noen mennesker rett og slett født med raskere metabolisme enn andre.
• Kjønn: Menn har høyere BMR fordi de har en større muskelmasse og en lavere fettprosent enn kvinner; mer kalorier er nødvendig for å opprettholde muskler enn fett.
• Alder: BMR avtar når vi blir eldre. Trening: All trening vil bidra til å øke din BMR. På denne måten vil du forbrenne mer kalorier selv når du sover.
• Kroppsoverflate: BMR er også en refleksjon av høyde og vekt. Jo større areal av kroppen din utgjør, jo høyere vil din BMR være.
• Kosthold: Sult eller «harde» dietter kan dramatisk redusere BMR fordi kroppen forsøker å kompensere kalorimangelen ved å redusere hvilestoffskiftet. Dette er et viktig punkt for de som reduserer vekt ved å spise mindre.

Når du får utført en kroppsanalyse på Solbergmoen Legehus, vil du kunne få med deg ulike utskrifter som gir en flott oversikt dine nøkkelverdier. Her ser du ett eksempel på en slik oversikt:

Testprosedyre

• Ytterklær, jakker, gensere og tunge smykker må tas av..

• Alle lommer må tømmes helt. Mobil må ikke brukes.

• Trening eller andre anstrengende aktiviteter må unngås åtte timer før test.

• Koffein eller alkohol må unngås 12 timer før test.

• Blæren må tømmes rett før test.

• En test skal ikke gjennomføres hvis en du har hatt en alvorlig sykdom eller mageproblemer i 48 timer før test.

• Føttene må være rene, fri for hard hud eller plaster.

• Målingene kan påvirkes av væskebalansen og bør ideelt tas på samme tid på dagen hver gang, og under samme betingelser.

• Du må ikke være gravid. Kroppsanalyse med Tanita BIA er trygt for mor og foster, men endringer i hormonnivå og væskebalanse vil bety at målingen kan ikke tolkes korrekt.

• Du må ikke ha pacemaker eller annen medisinsk implantat. Kroppsanalyse med
Tanita kan føre til at implantert medisinsk utstyr ikke virker.

• Er du kvinne, er det IKKE tilrådelig å ta målinger når du har menstruasjon.

• Under undersøkelsen må du stå stille og føttene/hender må være bare og det må være god kontakt mellom hud og de fire elektrodene.

Slik kan resultatet se ut:

Livvidde/midjemål

Midjemål viser en sterk sammenheng med bukfett. Slik måler du midjen.

• Stå oppreist og naturlig.
• Ikke press magen inn eller ut.
• Legg målebåndet rundt midjen.
• Det skal plasseres én centimeter over navlen.
• Ikke press målebåndet slik at magen buler ut rundt. Målebåndet skal ligge pent rundt midjen.
• Les av antall centimeter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker følgende grenser og mål:

Menn:

Midjemål > 94 cm: Overvekt.

Midjemål > 102 cm: Fedme

Kvinner:

Midjemål > 80 cm: Overvekt.

Midjemål > 88 cm: Fedme

PS! Man kan ha farlig magefett, selv ved en normal BMI. Derfor kan en kroppsmassemåling være svært nyttig!

Noen tips om hvordan du kan bli kvitt bukfettet

Overvektige har normalt mer bukfett enn normalvektige, men det er bare en moderat sammenheng mellom vekt og mengde bukfett. Dermed kan en relativt slank person ha en relativt stor mengde bukfett, mens en overvektig person kan ha en mindre mengde av det samme fettet. Det viser seg å være sterk sammenheng mellom mengden visceralt fett og en rekke livsstilssykdommer.

Man kan også bedømme mengden bukfett /grad av overvekt ved å måle midjemålet.

Personer med et veldig stort midjemål (menn mer enn 102 cm og kvinner mer enn 88 cm), bør redusere daglig kaloriinntak. De første kiloene man går ned er mest bukfett. Midjemålet reduseres med opptil 1 cm per kilo vektreduksjon. Studier viser at det å trene slik at man blir sliten, virker mot bukfedme, trolig mer enn kun effekten den har på å skape et eventuelt kaloriunderskudd.

Den største misoppfatningen blant folk som ønsker å trene bort magefettet, er at de tror situps og andre mageøvelser vil gjøre susen, det hjelper ikke.

For å bli kvitt bukfettet, viser en rekke studier at det er kondisjonstrening som gjelder. Enkelte studier har vist at høyintensiv intervalltrening kan gi noe bedre effekt. Det er imidlertid viktig at man trener på en måte man liker, og at man bruker mye energi for å skape et energiunderskudd. Dette fordi da er det større sannsynlighet for at du vil fortsette å trene over tid.

Kosthold med lettfordøyelige, raske karbohydrater, større inntak av omega 6-fettsyrer i planteoljer som soya og solsikke) på bekostning av det virkelig sunne Omega 3-fettet i marin fisk og grønne plantedeler, bidrar til økt avleiring av fett rundt buken, særlig i kombinasjon med sukkerrike leskedrikker.

Bytt ut hvite raffinerte kalorier som sukker, moderne hvetemel, hvit ris og pasta, med næringsrike alternativer som honning, enkorn, emmer, landhvete, naturris, linser, quinoa, belgfrukt, fullkornspasta, for å slå på forbrenningen av bukfett.

Meieriprodukter som melk, ost og yoghurt bidrar med kalsium. Velg gjerne syrnet melk og yoghurt naturell for mindre sukker.

Mononukleose er en infeksjon med et virus som heter Epstein-Barr virus, et såkalt herpesvirus. Infeksjonen arter seg som regel som en kraftig halsbetennelse med halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen1. Som regel medfører sykdommen også infeksjon utenfor halsen, blant annet i lever og milt.

Sykdommen starter ofte med en periode som kan vare fra noen dager til 1-2 uker, hvor du føler deg slapp og syk, har nedsatt matlyst, fryser og har hodepine. Deretter kommer de typiske plagene med vondt i halsen, høy feber og hevelser på halsen. De fleste er tilbake på skole eller i arbeid i løpet av 3-4 uker, men det tar gjerne flere måneder før man føler seg «frisk».

Vi antar at halvparten av den voksne befolkningen har hatt mononukleose, men kun få har vært syke. Symptomgivende mononukleose er mest vanlig hos ungdommer, men kan også forekomme ned i småbarnsalder og hos voksne.

Etter akutt infeksjon kan viruset forbli i halsen i opptil 18 måneder etter at pasienten er blitt frisk, noe som kan være en del av forklaringen på at bare et fåtall pasienter med mononukleose kan huske at de har vært i kontakt med andre personer med mononukleose.

Diagnose 

Test på streptokokkbakterier tas i noen tilfeller for å skille mellom infeksjon med streptokokkbakterier (vanlig halsbetennelse) og virussykdommen mononukleose.

Behandling 

Det finnes ikke medisin mot dette viruset. Penicillin eller andre antibiotika har ingen virkning. Tvert imot kan du få et meslinge-liknende utslett dersom du likevel har fått antibiotika.

Unntaksvis er hevelsen i halsen så kraftig at det er store problemer med inntak av næring, og noen kan få pustevansker. Da må du innlegges sykehus for å få intravenøs væske- og næringstilførsel, eventuelt hjelp mot pustevanskene.

Forløp

Ca. halvparten av de med mononukleose får forbigående forstørret lever og milt som følge av betennelse, ofte uten at legen er i stand til å kjenne de forstørrede organene ved legeundersøkelsen. Også denne betennelsen går over uten behandling. Graden av leverbetennelse kan til en viss grad følges med blodprøver. Det anbefales å unngå hard fysisk aktivitet før betennelsen i lever og milt er helt over. En fryktet, men heldigvis sjelden (0,1%) komplikasjon til mononukleose, er at milten kan sprekke. Dette er hovedgrunnen til advarselen mot hard trening før du er helt frisk.

Råd til idrettsutøvere

Komplikasjoner til mononukleose forekommer hos færre enn 5%. Mest fryktet er sprukken milt, men det finnes ikke bevis for at risikoen er økt blant dem som trener under eller like etter fasen med symptomer. Sprukken milt forekommer hos ca. 0,1% og oppstår nesten alltid i løpet av de første tre ukene etter at tilstanden debuterte. De fleste revner i milten skyldes heller ikke direkte skader eller idrettsaktiviteter, men hverdagslige hendelser som løfting, bøying og det å trykke på for å få tømt seg ved avføring.

Noen mener det bør gjøres ultralyd for å vurdere størrelsen av milten tre uker etter den akutte sykdomsfasen og at funnet avgjør om du kan ta opp treningen igjen. De fleste ekspertene på området mener det er unødvendig.

Dersom du skulle ha opplevd den sjeldne komplikasjonen at milten har sprukket, bør du ikke gjenoppta full trening før etter ca. seks måneder. Har du derimot fått fjernet milten, kan du gjenoppta full aktivitet 4-8 uker etter inngrepet.

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr. Espen Folmo

Nyttig informasjon om legemidler:

Legemiddelverket.

Felleskatalogen.

Refusjon av legemidler.

Er du på reise er må du passe deg for M-M-M. Det står for mygg, mat og mennesker. Ulike former for beskyttelse kan redusere sannsynligheten for at en eller flere av disse gjør deg syk.

To undersøkelser TNS Gallup har utført for legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline i 2011 og 2012 viser at mange nordmenn reiser uten å vaksinere seg. Selv om tallene varierer noe er hovedtrekkene de samme. Ett av de viktigste funnene er at flertallet mener at de er tilfredsstillende vaksinert i forhold til sine reisemål. Man ser likevel at en stor andel av de reisende ikke er vaksinert i henhold til anbefalinger fra Folkehelseinstituttet.

Thailand er for mange nordmenn et ferieparadis. Likevel er dette et av de land hvor vi oftest blir syke, sammen med Spania og Tyrkia.

Indikasjon for vaksiner og forebyggende behandling mot malaria avhenger blant annet av reisemål, type og varighet av reisen og den epidemiologiske situasjonen til enhver tid. I tillegg må den reisendes helsetilstand, alder og tidligere vaksinasjonsstatus vurderes. For å få optimal effekt av vaksinasjon bør man i mange tilfeller starte i god tid før avreise. du bør kontakte fastlegen og sjekke hva du trenger av reisevaksiner så snart du vet du skal ut å reise.

Generelt bør alle være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot disse sykdommene ca. hvert 10. år. Selv om den aktuelle reise ikke vil øke risikoen for disse sykdommene er det hensiktsmessig å oppdatere disse vaksinene sammen med reisevaksinasjon og rådgivning.

Til tross for at en del lar være å vaksinere seg smittes nordmenn sjelden med alvorlig sykdom på utenlandsreiser, sett i sammenheng med vår høye reiseaktivitet.

Det er ulike tarminfeksjoner som er de klart vanligste sykdommene vi får. Det er vanskelig å beskytte seg fullstendig mot diaré. For noen vil koleravaksinen Dukoral, som er en drikkevaksine, ha en beskyttende effekt, men ikke for alle. Den beskytter kun til en viss grad mot ETEC, som er den vanligste årsaken til turistdiaré, men det finnes flere andre bakterier som kan gi magetrøbbel.

Spedbarn

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hib-infeksjon kan gis fra seks ukersalder hvis det haster. Det forutsetter at barnet vaksineres med firedoseprogram. MMR-vaksine kan gis fra alder 9 måneder, men MMR-dose satt før fylte 12 måneder bør gjentas ved 15-måneders alder.

Rotavirusvaksine kan tilbys for å forebygge rotavirusdiaré hos små barn. Vaksinasjon er særlig aktuelt ved langvarig opphold i land med høy spedbarnsdødelighet. Vaksinene kan gis til spedbarn fra 6-ukers alder. Siste dose må gis senest ved alder 32 uker, og skal ikke gis til eldre barn.

Generelt kan man si at spebarn ikke bør fly før de er over 6 uker gamle.  Man bør tenke seg godt om før man tar med seg små barn til tropiske strøk. Dette særlig fordi små barn er langt mer sårbare for blant annet mage- og tarminfeksjoner.

Sex

Risikoen for å bli smittet av en kjønnssykdom ved tilfeldig, ubeskyttet sex er høy i store deler av verden. Dette gjelder både hetero- og homofil seksualpraksis. De mest vanlige sykdommene er klamydia og gonoré. Risikoen for å bli smittet med hiv ved ubeskyttet samleie er størst i Afrika og enkelte asiatiske land (for eksempel Thailand). Det samlede antall nydiagnostiserte HIV tilfeller i 2016 var 220 (omtrent som året før), men det er en økning blant heterofile menn som har vært i Thailand. Blant prostituerte er andelen hivsmittede høy over størstedelen av verden. Rådgiving før utenlandsreise bør inkludere råd om bruk av kondom ved seksuell aktivitet med tilfeldige kontakter og prostituerte.

Gode råd under oppholdet

Selv om du har tatt nødvendige reisevaksiner er det lurt å ta noen forholdsregler når du først er kommet frem til tropiske og subtropiske strøk:

• Sørg for grundig håndvask etter toalettbesøk, før matstell og måltider og etter kontakt med dyr. Alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er et alternativ.
• Ikke gå barbent andre steder en på badestranden.
• Du bør rense og stelle selv små sår og rifter.
• Ikke bad eller vass i ferskvann.
• Ta med klær som dekker større deler av kroppen, til beskyttelse mot sterk sol og mot mygg og andre blodsugere. Husk at mygg også stikker på dagtid. Bruk myggmidler og Impregnert myggnetting (se artikkel over).
• Unngå ikke-desinfisert drikkevann.
• Sørge for at fisk, fjærfe, hamburgere, kjøtt fra svin og hest, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt.
• Sørge for at andre kjøttprodukter er godt stekt.
• Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
• Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå rå grønnsaker, salater, majones, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles.
• Unngå egg som ikke er varmebehandlet så sterkt at plommen har stivnet

Slik går du frem

• Finn frem vaksinasjonskortet ditt. Har du ikke kort, kan du be om datautskrift fra helsestasjonen. Du kan også printe ut selv på tjenesten Mine vaksiner på www.helsenorge.no. Her er vaksinene du tok i barndommen lagret. Vaksiner du har tatt som voksen kan etterregistreres.
• Vaksinebehovet er avhengig av hvilke land du skal til, hvor lenge det er siden du ble vaksinert sist og hvor primitivt du skal bo. For en god oversikt anbefales www.vaksinekart.org. Her kan du klikke deg inn på de ulike landene. Informasjon fra Folkehelseinstituttet finner du her.
• De fleste allmennlegekontorer og helsestasjoner kan sette vaksiner.
• Personer med svikt i immunsystemet, aids, leukemi, lymfom, eller fremskreden kreft, kan ikke vaksineres med vaksiner som inneholder levende virus, for eksempel gulfebervaksine. Gravide skal heller ikke ha levende vaksiner.

Slik går du frem om du har fastlege på Solbergmoen Legehus

• Skaff deg oversikt over tidligere vaksinasjoner (ta den med til fastlegen).
• Reiseruten må være bestemt og sjekk ditt vaksinasjonsbehov på www.vaksinekart.org.
• Bestill legetime i god tid før avreise (Jo mer eksotisk reise, jo flere måneder før avreise bør du kontakte fastlegen.
• Sammen med fastlegen lages det en vaksinasjonsplan og fastlegen sender e-resept på de aktuelle vaksinene.
• Vaksinene hentes ut på ditt apotek og settes på legekontorets laboratorium.
• Vårt laboratorium holder åpent mandag til fredag 8.15-12.00 og mandag til torsdag 13.15 – 14.30.
• Det er ingen timebestilling for å få satt vaksine, bare kom og trekklapp, så går resten av seg selv. Husk at etter vaksinasjonen, må du vente i 20 minutter før du kan forlate legekontoret.

God tur

Ansvarlig for denne artikkelen: Dr Espen Folmo/Kari D Folmo

Er du på reise er må du passe deg for M-M-M. Det står for mygg, mat og mennesker. Ulike former for beskyttelse kan redusere sannsynligheten for at en eller flere av disse gjør deg syk.

Blant insektene er ulike mygg de desidert alvorligste smittespredere. De kan spre parasitter som malaria, mark som kan forårsake filariasis, deriblant elefantsyke, bakteriesykdom som tularemi og ikke minst er rekke virussykdommer som gul feber, denguefeber, Chikungunya og ulike hjernebetennelser. Dernest er de plagsomme der de i mengder søker å få sugd blod av deg, noe som medfører kløe som igjen kan føre til sekundære sårinfeksjoner.

Det finnes ca. 3450 forskjellige mygg i verden. Med mygg menes her familien stikkmygg (Culicidae), til forskjell fra fjærmygg, hærmygg og andre insekter i overfamilien mygg (Nematocera). De er utbredt over hele verden unntatt i Antarktis og på noen øyer.

I Norge har vi 38 forskjellige arter. Noen mygg er spesialisert til å suge blod av fugler, andre av amfibier eller pattedyr, men det er larvene som viser størst variasjon i levevis. Alle utvikles i vann, men noen lever i rene dammer eller brønner, andre i skittent vann, brakkvann, på rismarker, smeltevannsdammer, rennende vann, vannbøtter, vannansamlinger i hule trær eller planter. De fleste mygg er mest aktive mot kvelden og om natten, mens andre er helt eller delvis dagaktive.

Mygg finner oss ved CO2 i pusten vår og på ulike luktstoffer fra huden vår. Det er vist at noen mennesker tiltrekker seg mer mygg enn andre, men det som varierer mest er nok den enkeltes toleranse for å ha mygg rundt seg.  Ofte blir man mer eller mindre immun mot de mygg man ofte stikkes av, slik at man unngår sterke hevelser og kløe. De samme menneskene kan imidlertid lett få slike reaksjoner hvis man er på reise til Syden første gang, og bites av mygg man ikke er vant til. På samme måte ser man at små barn ofte reagerer sterkt på sine første myggstikk.

Reiseråd

For noen sykdommer kan vi beskytte oss med vaksiner, andre med profylaktiske medikamenter, men det beste er å redusere sjansene for å bli bitt. Opplysninger om vaksiner og malariaprofylakse finner du andre steder på reiserådsidene. Nedenfor gis det noen råd om personlig beskyttelse mot mygg.

Repellenter

Forskjellige stoffer som mer eller mindre virkningsfullt holder myggen borte har vært i bruk i flere hundre år. Røk fra bål er også et slikt middel. I dag er myggrepellenter til å smøre på huden vanlig. Mange virkestoffer er på markedet, og de selges som olje, stift, servietter, spray eller roll-on. «Gullstandarden» som andre myggmidler måles opp mot inneholder n,n-dietyl-toluamid (DEET). De har god effekt, men har ingen fjernvirkning. Stoffet er lite giftig, men kan irritere øyne, nese og munnslimhinner. Det skal heller ikke brukes til barn under 3 år. Per i dag inneholder de sterkeste midlene i Norge 20 % DEET, men i utlandet fås sterkere midler. Icaridin er et annet virkestoff med virkning omtrent som DEET. Det finnes utallige midler med ulike planteoljer. Også de kan virke, men ofte ikke så lenge av gangen som DEET.

DEET er det mest brukte stoffet i myggmidler både i Norge og ellers i verden. I konsentrasjoner under 20% beskytter DEET i 1-3 timer. Ved høyere konsentrasjoner (50%) varer beskyttelsen opp mot 12 timer. I Norge er det bare tillatt å ha inntil 20% DEET i myggmidler (produktforskriftene §2-21). Det er lite sannsynlig at høyere konsentrasjoner vil bli tillatt så lenge preparatet selges fritt og uten kyndig veiledning. Kjøper du myggmiddel med DEET i utlandet må du sjekke konsentrasjonen.

Innsektmidler som inneholder picardin (kalles også icarin, picaridine, hépidanine, Bayrepel®) har vist seg like effektivt som langvarig bruk av DEET, men uten å gi hudproblemer. Andre effektive myggmidler er diethylmetylbenzamid og produkter utviklet fra citron-eucalyptusblader (som inneholder p-menthan-3,8 diol).

Bruk av soyaolje, citronellaolje, urteekstrakter eller homeopatiske stoffer som myggmidler frarådes!

Hvitløk og B-vitaminer er ofte nevnt som myggrepellenter som skal spises og dunste ut gjennom huden. De har ingen praktisk betydning. Helt uten noen virkning er de elektriske apparatene som lager ultralyd, og selges til bruk mot mygg.

Mygg i hytter og telt kan bekjempes med pyrethrum fra en sprayboks, en myggspiral eller en tablett på en elektrisk oppvarmet boks som gir fra seg røyk. Enkelte personer får luftveisreaksjoner av å puste inn disse stoffene og en bør derfor mest mulig unngå å puste inn aerosoler og røyk fra slike midler.

Myggnett/bekledning

Finmasket nett over hodet og i åpne vinduer er effektiv beskyttelse mot mygg.

I land der det forekommer malaria og andre myggoverførte sykdommer, eller der man plages av mygg om natten, er det fornuftig å benytte myggnett over senga. Nettet monteres slik at det blir så høyt som mulig, men beregn ca. 20 cm nederst som kan brettes inn under madrassen. De færreste hotellrom har kroker for opphenging av nett. For å henge opp et nett med fire snorer kreves god oppfinnsomhet. Godt utstyr å ha med seg er meget lange snorer (4 m på hvert hjørne + et ekstra nøste), små stifter, krokskruer formet som spørsmålstegn og kanskje noen plastkroker til å klistre på glatt vegg. Snorer kan på hotellrommet festes i skaphåndtak, i billedkroker, i dørhengsler, en stift kan settes på toppen av en dør- eller vinduskarm, på sengestolper, i lampefester etc. Det meste går om man bare har lange nok snorer. Om alt annet feiler, kan en prøve å få tak i noen høye stenger som bindes fast til sengebeina. Noen av de nett som kan fås fra utlandet har stenger som følger med nettet. Nett av pyramidetypen, med ett oppheng i taket, kan festes i en snor som er spent tvers over rommet.

Om dagen er det vanlig å folde myggnettets vegger oppå dets tak, slik at sengen er fri med nettet som et horisontalt seil over seg. Om natten brettes veggene inn under madrassen, slik at insekter og andre dyr ikke kan krabbe opp på innsiden av nettet fra gulvet.

Hvis man om natten får armer, ben eller andre kroppsdeler inn til nettveggen, vil myggen med letthet kunne suge blod gjennom duken. Et godt tiltak er å impregnere nettet med permetrin eller et annet pyretroid. Vanlig dose for permetrin er 0,5 g aktivt stoff pr m2. Med aktivt stoff menes det rene produkt. En behandling holder noen måneder, kortere hvis nettet står i sola. Permetrin til impregnering følger ofte med når man kjøper myggnett. Hvis man ikke har dette tilgjengelig kan man spraye nettet med en myggspray.

Klær og myggnett bør settes inn med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr o.l. borte. Impregneringen kan gjøres ved å spraye tekstilene så de blir fuktige. Dette må foregå i luftige rom. Sprayingen kan også gjennomføres i en plastpose. Permetrin er giftig ved innånding, mens det i tørr tilstand ikke er giftig

Det er lurt å bære lange bukser og klær med lange armer når man sitter ute blant mygg samt å smøre myggrepellenter på sokker og andre steder der mygg kan bite gjennom. Mygg synes bedre på lyse klær enn på mørke.

Litt mer om myggoverførte sykdommer

Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, det vil si i mørket, og liker seg også godt innendørs. I områder med malaria anbefales det ved utendørsopphold etter solnedgang, at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg. I tillegg anbefales bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende på huden. Klær og myggnett bør innsettes med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr osv. borte.

Myggarter som kan overføre Denguefeber og Chikungunyafeber er aktiv hele døgnet, mest på morgen og ettermiddag. I områder hvor denne smitten forekommer bør man ta forhåndsregler hele døgnet, ikke bare etter solnedgang.

Denguefeber og Chikungunyafeber smitter også ved myggstikk. Men denne myggen er også aktiv på dagtid, spesielt tidlig og sent på dagen. Myggen kan også finnes i bystrøk. Du bør derfor tildekke huden med klær også på dagtid. Ellers gjelder de samme forholdsregler som ved malaria-mygg. Sjekk om denguefeber eller chikungunyafeber er aktuelle sykdommer i området hvor du skal reise!

Oppfører seg omtrent som malariamyggen, og de samme forholdsregler gjelder overfor denne myggen.

Hvordan beskytte barna

God myggstikkprofylakse er viktig! Barn (og gravide) er særlig utsatt for alvorlig malariasykdom.

Barn som ikke selv beveger seg omkring, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte nett over seng, lekegrind, vogn osv. Babykurv bør fores med myggtett stoff.

Myggmidler må brukes med omtanke. Barn absorberer forholdsvis mye av det som smøres på huden på grunn av stor kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse. I følge Statens forurensningstilsyn anbefales dietyltoluamid (DEET) ikke brukt til barn under 3 år. Til barn over 3 år bør middelet brukes med forsiktighet og kun på mindre hudområder, og det bør velges lavere konsentrasjoner enn det som anbefales til voksne.

Ansvarlig for denne artikkelen: Dr Espen Folmo/Kari D Folmo

Brosjyre om smittevern. Spesielt nyttig for småbarnsforeldre.Smittevernbrosjyre-ver-2017juli

Generelt om søvnproblemer , fra NHI.no

Har du søvnproblemer er søvnhygiene utrolig viktig. Les om alle de gode rådene her.

Søvnkurs ved langvarige søvnproblemer

Søvnkurs ved kortvarige søvnproblemer

Les mer om søvn ved å laste ned disse brosjyrene. 

Her finner du en søvndagbok, fyll den gjerne ut FØR du oppsøker legen med et søvnproblem. 

1. Mistenker du at du har et søvnproblem. Her kan du sjekke deg med en søvnkalkulator.
2. Mistenker du at du har ADHD. Her kan du sjekke deg.
3. Med alderen får de fleste mannfolk prostatabesvær. Hvor plaget er du? Ta testen her og ved behov ta kontakt med din fastlege.
4. Lurer du på om du drikker for mye alkohol?  Ta denne testen og ta kontakt med fastlegen om du ønsker hjelp.
5. Føler du deg deprimert? Dette skjemaet angir sannsynligheten for at du har en depresjon. Ta også gjerne kontakt med fastlegen din.
6. Hva er din 10 års risiko for å dø av hjerte- eller karsykdom? Kjenner du blodtrykk og totalkolesterol, så kan svaret beregnes. Ta gjerne kontakt med fastlegen din om dette.

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr Espen Folmo 

Ønsker du å gå ned i vekt, må du begynne med kostholdet

Ønsker du å gå ned i vekt kan det være nyttig å benytte et hjelpemiddel. Undertegnede har selv undersøkt tjenesten Vektklubb.no nærmere og kan på det sterkeste anbefale denne. Vektklubb er Norges største nettbaserte tjeneste for vektreduksjon. Det finnes en rekke matoppskrifter og menyer. Viktigst er imidlertid at du kan sette deg vektmål, få en plan for hvor mye du kan spise hver dag for å nå dette målet, og ikke minst registrere hva du spiser.

Det er to ulemper med Vektklubb. Den første er at den koster penger. Motargumentet er at ingen ting i livet er gratis og prisen er ikke høy. Man kan for eksempel tegne et tre måneders abonnement til 439 kroner. Bruker man tjenesten aktivt og regelmessig i denne perioden, vil du sannsynligvis få så mye erfaring og kunnskap at et forlengelse av medlemskapet ikke blir nødvendig.  Den andre ulempen er at du bør veie all mat du spiser, for så å registrere dette på nettsiden. Ved å veie maten, blir beregning av antall kalorier mer korrekt. Det er eksempelvis en ganske stor forskjell på en brødskive på 30 og 50 gram. Veiing er viktig og man må ha en kjøkkenvekt.

Du finner Vektklubb her. 

Et alternativ til Vektklubb er Grete Roede. Her finner du lokale kurs og de har også en mulighet for å registrere hva du spiser i en egen nettjeneste. Jeg har ingen erfaring med nettjenesten, men vet at det lokale kurstilbudet er godt.

Du finner GreteRoede her. 

Hos Aktiv Eiker finner du oversikt over aktivitetstilbudene som finnes i de ulike tettstedene i Eiker kommunene. Aktiviteter som er har lav terskel og er åpne for alle voksne er tatt med.

Du finner AktivEiker her.

Trening

Fysisk trening er en viktig del av ethvert vektreduksjonsprogram. Det viser seg at korte økter med høy intensitet tre dager i uken gir bedre helsegevinst enn å gå 10 000 skritt hver dag. Dessuten er det mer gjennomførbart for folk flest. Med høyintensitet menes at du skal ha så høy puls at du ikke skal kunne klare å snakke, og slik skal det være de to siste minuttene av intervallet.

Som er hjelpemiddel for å forsikre deg om at du belaster hjertet nok anbefaler bruk at pulsklokke. Det finnes ulike pulsklokker på markedet, hvor den mest kjente er Polar. Et godt alternativ til en slik pulsklokke er å bruke appen Runkeeper og kombinere appen med et pulsbeltet Wahoo.

Fordelen med denne sine kombinasjonen er at du da kan få løpende informasjon om puls gjennom hodetelefonene. Noe som kan være mer praktisk enn å se på en pulsklokke.

Ansvarlig lege for artikkelen: Espen Folmo