Helseinformasjon

Her finner du noen artikler som er ment som tilleggsinformasjon etter at du har vært til konsultasjon hos fastlegen.  For generell helseinformasjon anbefales at du benytter Helsenorge.no.

Det finnes en rekke medisiner som kan benyttes ved pollenallergi. Behandling kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Legen din vil hjelpe deg med å finne de medisinene som passer deg best.

Det er ingen grunn til at pollen skal ødelegge våren eller sommeren for deg. Det finnes gode medisiner, men det gjelder å finne de som er riktig for deg. Har du lette plager, kan det godt være at du klarer deg med antihistaminer i form av tabletter (eks Clarityn eller Aerius ) eller nesespray/øyedråper (eks Livostin). Har du mer enn lette plager, er viktig at du velger den beste behandlingen. Jeg har god erfaring med den følgende behandlingstrappen:

  1. Kortison nesespray er fundamentet i behandlingen. Du starter med spray en ukes tid før pollensesongen begynner og benytter sprayen HVER dag helt til sesongen er over. I tillegg må du bruke sprayen riktig. Sprayen må dusjes 45 grader inn i nesen, ikke oppover. Hvorfor forstår du når du ser bildet av nesens anatomi under. Det er viktig at sprayen treffer så mye av slimhinnen som mulig. Kortison nesespray hjelper godt mot plager både i øyne og nese.
  2. Dersom du får plager fra nese eller øyne til tross for riktig bruk av kortison nesespray, så er det på sin plass å benytte antihistaminer som lokalbehandling. Det vil for eksempel si Livostin øyedråper mot kløe i øyne eller Livostin nesespray ved nysing/kløe i nesen. Slike gjennombruddssymptomer er ikke uvanlige og betyr ikke at kortison nesespray ikke virker, men det betyr at det akkurat nå er så mye pollen (der du er) at du likevel reagerer. Dersom du får hyppige gjennombruddssymptomer og stadig har behov for Livostin nesespray, finnes det et preparat som inneholder både antihistamin og kortison, nemlig Dymista nesespray.
  3. Skulle du til tross for dette likevel ha plager, kan behandlingen toppes med antihistamin tabletter.
  4. Noen få pasienter med sterke allergiplager har likevel ikke tilstrekkelig effekt av denne behandlingen. De kan ha nytte av kortison i form av tabletter. Legen kan skrive ut resept på kortisontabletter (prednisolon) for en kort periode (2-3 uker). Gravide og ammende skal ikke bruke kortisontabletter mot pollenallergi. Kortisonsprøyter ble i mange år brukt mot pollenallergi, men er ikke lenger anbefalt.
  5. Noen opplever sterke og langvarige allergisymptomer hvert år. De kan be fastlegen om henvisning til spesialist for vaksinasjon, det vil si en behandling med gjentatte sprøyter eller smeltetabletter som inneholder små mengder pollenallergen. Behandlingen demper den allergiske reaksjonen slik at pasienten unngår sterke plager med pollenallergi i fremtiden.
  6. Har du astma som forverres i pollensesongen? Da bør du i samråd med legen din trappe opp bruk av inhalasjon av kortikosteroider som demper allergireaksjonen i bronkiene (luftrørsgrenene). Eksempler på kortikosteroider er Budesonid og Flutikason. Ved behov kan du også inhalere legemidler som utvider bronkiene (for eksempel Salbutamol, Terbutalin, Salmoterol, Formoterol). Kjøp av astmamedisin krever resept fra lege.

Oversikt over behandlingsalternativer, fra Helsenorge

 

Artikkelen er skrevet av Dr. Espen Folmo

Hva er pollen? 

De pollentypene som har størst betydning ved pollenallergi, kommer fra tresortene or, hassel og bjørk. I tillegg kommer burot og samtlige gressarter, særlig timotei og hundegress.

Muggsoppsporer kan gi de samme plagene som pollen. Pollenallergi skyldes at man reagerer allergisk på visse proteiner som finnes i noen pollentyper. På fagspråket kalles pollenallergi for sesongallergisk rhinitt eller høysnue på folkemunnet.

Vi kommer i kontakt med pollen ved å puste det inn i luftveiene, samt at det fester seg til hud, hår og øyne. For de fleste er dette uproblematisk. Hos en allergiker vil immunforsvaret aktiveres, og det oppstår en betennelsesreaksjon i nese og/eller øynene. Kroppen reagerer på proteinet i pollen og det frigjøres histamin og andre betennelsesfremkallende substanser som resulterer i ubehag i form av nysing, rennende nese og kløe i øynene.

Hvor finnes pollen?

Pollen finnes i store mengder i ute luften til bestemte tider av året. Om våren er det pollen fra trær og utover sommeren er gress og burot de vanligste pollenkildene. Generelt er det mindre i de ytre kyststrøkene og i høyfjellet. Gress- og burotpollen spres over kortere avstander på noen hundre meter i motsetning til trepollen som kan spres milevis. Særlig gjelder dette bjørkepollen, som ved stabile, sørøstlige vinder kan spres for eksempel fra områder i Sør-Finland eller Baltikum og opp til Nord-Norge.
Pollenvarslingen gir oppdatering hver virkedag gjennom sommerhalvåret på hvor i landet det er sesong for de ulike pollentypene som er mest aktuelle i forbindelse med allergi. Eksempelvis er bjørkepollensesongen i Oslo overstått før den er kommet i gang i Tromsø

Hvilke symptomer gir pollenallergi?

Ved pollenallergi renner ofte nesen, den klør, den tetner til og en nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp. Noen får også astma i pollensesongen. Dette er lett registrerbare symptomer for omgivelsene, mens andre plagsomme utslag bare merkes av syke. Hele kroppen reagerer. Allergikeren føler seg trett og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Mange opplever at sykdommen går ut over arbeid og skoleresultater.

Hvordan stille diagnose ved pollenallergi?

I utgangspunktet er det godt mulig for legen å stille en sikker diagnose ved å ha en samtale med pasienten. Er det nødvendig med ytterligere undersøkelser kan både blodprøve og prikktest (hudtest) utføres.

Tiltak/råd ved pollenallergi

• I pollensesongen er en lett overømfintlig for andre allergener og irritanter. Vær nøye med renholdet, unngå sterke lukter, tobakksrøyk og lignende
• Unngå utlufting av huset når pollenutslippet er størst, nemlig fra morgenen til ut på ettermiddagen.
• Ikke tørk klærne utendørs midt på dagen. Pollenkornet fester seg lett til tøyet.
• Vask/skyll håret før sengetid.
• Fysisk aktivitet ute bør legges til tider hvor spredningen er minst. Noen kan ha nytte av å bruke en støvmaske ved f. eks sykling.
• Bruk av solbriller kan begrense symptomer fra øynene.
• Skoleelever og studenter med pollenallergi kan søke (i god tid)om å få forlenget eksamenstid. Du må da ha en legeerklæring.

Behandling av pollenallergi

Hovedpoenget i all allergibehandling er å prøve å unngå det man ikke tåler.
Det finnes en rekke medisiner mot pollenallergi. Behandlingen kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter (antihistaminer), inhalasjonsmedisiner eller sprøyter.

Legen din vil hjelpe deg med valg av hvilke medisiner som passer deg best. Det er viktig å vite at allergimedisinene virker forebyggende og det kan ta 1-2 uker før du har full effekt av medikamentene. De må brukes regelmessig hver dag gjennom hele sesongen, selv om symptomene blir borte enkelte dager med lav pollenspredning.
Det er viktig å være klar over at plagene kan bli vesentlig forsterket av irritanter som tobakksrøyk, eksos, støv, parfyme, vind, temperaturvekslinger, infeksjoner, emosjonelle og hormonelle faktorer, samt alkohol.

Kryssallergi

Når personer med pollenallergi opplever at de får ubehag ved å spise rå frukt og grønnsaker skyldes dette en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i rå frukt/grønnsaker. Dette gjelder særlig bjørkepollenallergikere. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen(proteiner) ligner på proteiner i maten. 

Mange bjørkepollenallergiker vil oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Betegnelsen ”oralt allergisyndrom” anvendes ved matvareoverfølsomhet der lokale symptomer fra munnhulen dominerer. Noen opplever at det klør helt ut i ørene. Symptomene kan øke og spre seg til flere organer og i verste fall kan allergisk sjokk oppstå, men dette er meget sjelden hos oss i Nord-Europa .

Her følger en oversikt over de vanligste pollenallergiene og hvilke kryssreaksjoner som kan forekomme.

Bjørk (kryssallergi etter rang):

  • Hasselnøtter
  • Epler
  • Fersken
  • Kirsebær
  • Mandler
  • Valnøtter
  • Pærer
  • Gulrøtter
  • Plommer
  • Potetskall
  • Paranøtter
  • Peanøtter
  • Sjokolade
  • Banan
  • Erter
  • Bønner

 

Ved allergi mot epler er det hyppigst allergiske reaksjoner mot:

  • Golden Delicious
  • Granny Smith
  • Jonagold
  • Breaburn
  • Prime rouge
  • Appollo
  • cox orange

 

Mindre hyppige reaksjoner mot følgende eplesorter:

  • Jamba
  • Macoun
  • Gloster
  • Altländer
  • Pfannkuchenapfel
  • Hammerstein

 

Timotei (alle gressorter):

  • korn (hvete)
  • tomat
  • erter
  • soya
  • melon

 

Burot (urter):

  • selleri
  • persille
  • gulrøtter
  • anis
  • hvitløk
  • Løk
  • karri
  • paprika
  • kamille
  • purre
  • grillkrydder
  • salatdressing
  • naturmedisiner

 

Gode råd ved kryssreaksjoner

Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på de øvrige matvarene på kryssallergilisten. Som oftest tåles matvaren kokt, skrelt, hermetisert eller syltet. Det anbefales å holde seg unna den maten eller de matsortene man får reaksjoner fra. Kryssallergi forverrer ikke selve pollenallergien. Det er ingen grunn til at bjørkepollenallergikere skal unngå rå frukt og grønnsaker for sikkerhets skyld.

Burot tilhører kurvplantefamilien, og en burotallergiker kan reagere på andre arter i denne familien, som prestekrage, løvetann, asters og krysantemum. En burotallergiker med overfølsomhet for selleri tåler som regel ikke verken fersk eller kokt selleri i motsetning til bjørkepollenallergikeren som ofte tåler kokt selleri.

Fruktallergi hos bjørkepollenallergikere representerer et beskjedent problem for de fleste, men for noen kan det være problematisk. Ofte vil de f. eks tåle melon, ananas, vindrue, banan og sitrusfrukter. Dessuten vil de som regel også kunne spise bringebær, rips, blåbær og tyttebær. Undersøkelser fra Tyskland viser at ved provokasjon av ulike eplesorter, kunne enkelte sorter tolereres. Det kan derfor være en ide å forsøke ulike sorter. Røde epler tåles ofte bedre en grønne. Man kan også skrelle eplet og la det ligge og lufte seg en stund for å minske graden av allergi.

 

 

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr Espen Folmo

Behandlingen av atopisk eksem er krevende, både tidsmessig og i forhold til mangfoldet i ulike preparater. For legen kan det være en utfordring å bedømme hvor godt pasienten har lært seg de ulike behandlingsteknikkene. Legens travle hverdag gir vanligvis ikke rom for omfattende praktisk opplæring. Derfor er det opprettet eksemskoler for pasienter eller pårørende til pasienter med eksem. Hensikten er å gi en grundig opplæring i behandlingen av atopisk eksem. Flere studier har dokumentert en gunstig effekt av slik opplæring. Alle pasienter med moderat – alvorlig eksem må oppfordres til å benytte seg av dette opplæringstilbudet. Men ikke alle pasienter er klar over hvor viktig slik opplæring er.

Ved å klikke på lenken under finner du en flott nettside med informasjon om eksemskolen, men ikke minst massevis av nyttig informasjon om eksem.

Klikk her for mer informasjon om eksem.

​Giftinformasjonen er det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Her er man i beredskap hele døgnet, alle dager i året.  Du når Giftinformasjonen på 22 59 13 00 – døgnåpen telefon.

På nettsiden finner du informasjon om mulige forgiftninger grunnet inntak av planter/bær, sopp, medikamenter, gasser og kjemikalier. Ikke minst finner du også informasjon om hva du gjør ved giftige bitt eller stikk.

Giftinformasjonen (Helsenorge)

Som gravid er det gjerne mange ting du lurer på. Det finnes massevis av informasjon på nettet og i bøker, men kvaliteten er variabel.

Vi anbefaler derfor at du benytter informasjonen som er tilgjengelig på Helsenorge.no. Her finner du svar på de fleste spørsmål. Har du ytterligere spørsmål kan du ta disse opp med fastlegen på svangerskapskontrollene eller du kan kontakte fastlegen ved å benytte eKonsultasjon (gjennom ePortal/Besøklegen.no). eKonsultasjon er gratis for svangerskapsrelaterte spørsmål gjennom helt frem til barnet er født.

 

Her finner du en lenke til en meget god side som omtaler ulike lungesykdommer.

Lungesykdommer (LHL)

Hjertesykdommer (LHL)

Kolesterol er en helt nødvendig byggesten for kroppen som den lager selv. Dårlig kolesterolbalanse derimot, kan øke faren for hjerteinfarkt og slag.

Her finner du to viktige informasjonssider om kolesterol:

Kolesterol og hjerte- og karsykdom (Helsenorge.no)

Høyt kolesterol (LHL)

Koronavirus/Covid-19

Utviklingen og spredningen av dette viruset skjer raskt og det er umulig å oppdatere informasjonen her på en fornuftig måte. Vi anbefaler deg å følge oss på Facebook, her legger vi ut hyppige oppdateringer.

Trykk her og du kommer til en god oversiktside. 

Denne er også veldig fin.

Hva er god hostehygiene?  Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig å utvise forsiktighet for å hindre smitte. Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes. Har du ikke papir i hånden, host inn i albuen. Dersom du hoster mye, bør du benytte munnbind i tillegg for å beskytte de rundt deg. Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter.

Hva er god håndhygiene?  Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning. Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte (<2 mm ut fra fingertuppen), uten kunstige negler, og at smykker som ringer, armbånd, armbåndsur ikke bæres. Her gjengis noen hovedpunkter; Håndvask med varmt vann og såpe eller hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg som metode. Når hendene er synlig tilskitnet, benyttes håndvask og tørk deretter med engangshåndklær. Håndhygiene utføres etter urene situasjoner/prosedyrer, slik som: før og etter fysisk kontakt med andre personer (helst unngå å håndhilse), etter fysisk kontakt med mulige smitteførende gjenstander (dørhåndtak, betalingsterminaler m.f.) og før håndtering og servering av mat.

HUSK:
– Vask hendene helst med varmt vann og såpe, ev. sprit hendene ofte
– Dropp fritidsaktiviteter
– Ikke reis noe sted
– Ha hjemmekontor du som kan
– Vær minst mulig ute der andre også ferdes

– Er du syk: hold deg hjemme til du har vært helt frisk i ett døgn!! Uansett hvordan syk du er..
– Host vekk fra folk, helst i papir som kastes, ev. i hender som vaskes umiddelbart eller om du må; i albuen

Det er tid for felles, nasjonal dugnad, hvor alle på vegne av eldre, kronisk syke og de med økt risiko for komplisert sykdomsforløp, gjør alt vi kan for å redusere og forsinke smitte! De fleste av oss tåler denne runden godt, men ikke alle.

Husk også at dette er en smittesituasjon som ikke kommer til å gå over på mange måneder.

Og til dere som har karantene; DETTE er INGEN øvelse! DU kan forårsake at mange smittes!

Ta kontakt med lege på telefon for råd og avtale om undersøkelse:
* ring fastlegen din eller
* legevakt på telefon 116117

Det er imidlertid viktig at du forstår at både fastlegekontor og legevakt sliter med svært stor pågang av henvendelser. I tillegg er det ikke usannsynlig at kapasiteten blir redusert grunnet sykdom blant helsepersonell. Det er derfor viktig at du søker opplysninger på nett og om nødvendig og mulig kontakter fastlegen helst elektronisk. Vi gjennomfører nå de fleste konsultasjoner ved hjelp av video, e-konsultasjon eller ev. telefon.

Om du synes dette er fremmed, så vil din fastlege kunne vurdere deg på en god måte ved å gjennomføre en e-konsultasjon  eller videokonsultasjon. Vi har forberedt oss godt på en situasjon som dette.

Vår smitte- og beredskapsplan kan du lese her:

Smittevernplan revidert 150320

Hvilke næringsstoffer og hvor mye det er av dem i ulike matvarer og drikker, kan du finne i Matvaretabellen. Dette er et svært viktig og nyttig verktøy.

Professor Robert Lustig er sjef for overvektsavdelingen på Benioff barne-sykehus i San Francisco i USA. Han er en av verdens fremste eksperter på fedme. I årevis har han sett barn slite med å dra rundt på de unge, men altfor tunge kroppene sine.  – Barna jeg jobber med hver dag er miserable, og familiene deres forstår ikke hvordan de ble så overvektige. Han mener sukkeret er så godt som umulig å unngå i dag, at det har sneket seg inn i nesten all mat. – Om du sier til en pasient: Spis mindre, trim mer, så sier du egentlig: «Dette er din egen skyld». Men ingen velger å bli tykke, i alle fall ikke et barn. Nå står professoren i bresjen for et nytt korstog mot det hvite pulveret. Hans halvannen time lange foredrag «Sugar: The Bitter Truth», er blitt sett over 2,5 millioner ganger på Youtube. Han kan snakke, Lustig. Men han kan forske også. Og han er ikke lenger i tvil.- Jeg kan si det, fordi det er sant: Sukker er giftig.

1,5 milliarder mennesker vagger rundt på kloden med i overkant mye fett på kroppen. En dramatisk økning av type 2 diabetes, hjerte- og kar-sykdommer og kreft følger i de dype fotsporene. Også Norge har en fedmeepidemi: 17-22 prosent av åtte- og niåringene var overvektige i 2010. Kostnadene for å behandle diabetes er doblet på syv år. Men mens mettet fett har fått gjennomgå i årevis, har sukkeret i stor grad sluppet unna, som en tom kalori. Energi, men ikke noe mer. De offisielle norske kostrådene sier også at sukker er skadelig for tennene, og at sukret drikke kan øke faren for overvekt. Lite minner om at sukker er farlig og giftig i seg selv.

 

Sukker er et karbohydrat og finnes som tilsatt sukker eller naturlig sukker (finnes i matvarer som frukt og melk).  Karbohydrater, proteiner og fett er energigivende næringsstoffer. Sukker er omtalt som tomme kalorier, fordi det ikke tilfører kroppen vitaminer og mineraler — bare energi.Såkalt vanlig sukker, sukrose, består av like deler glukose og fruktose. Sukker finnes naturlig i mat (fruktose i frukt, laktose i melk). I helsesammenheng er man mest opptatt av tilsatt sukker, som for eksempel sukrose, fruktose, maltose og høyfruktosesirup (brukes mye i USA).I snitt får hver nordmann i seg 31 kilo sukker årlig — en nedgang fra 43 kilo i 2000, ifølge Helsedirektoratet

 

Vanlig strøsukker eller sukrose består av like deler glukose og fruktose som spaltes når sukkeret tas opp i kroppen. Fruktose er over dobbelt så søtt som glukose og finnes naturlig i blant annet frukt. Cellene trenger glukose som energikilde, men fruktose har kroppen ingen nytte av. Alle karbohydrater unntatt kostfiber brytes også ned til glukose i kroppen. Både glukose og fruktose er monosakkarider, men de oppfører seg ulikt i kroppen. Glukose får blodsukkeret og dermed insulinnivået i blodet til å stige. Ved høye doser over lang tid kan du bli insulinresistent. Det betyr at insulinet prøver å regulere blodsukkeret, men cellene i kroppen reagerer ikke.

Fruktosen, derimot, går rett i leveren, der overskuddet blir omdannet til farlig leverfett. Dette fettet skiller ut hormoner og skaper ubalanse i hele maskineriet. Selv tynne mennesker kan ha for mye leverfett. Om du drikker veldig mye sukret mineralvann, gir fruktosen i sukkeret noen av de samme effektene på leveren som alkohol. Det er alvorlig. Forskrere har vist hvordan sukker skiller seg fra andre kalorier, og hvor likt det er alkohol. Både sukker og alkohol påvirker nytelsessenteret i hjernen, og får deg til å ville ha mer.

I mars 2012 publiserte forskere ved Harvard School of Public Health en av de største og grundigste analysene gjort av sukker og sykdom. De har gjennomført en 22 år lang studie og analysert data, helse og drikkevaner til 43.000 menn mellom 40 og 75 år. Resultatet: Drikker du som mann en halvliter brus hver dag, øker sjansen for hjerte- og karsykdom med hele 20 prosent. Risikoen var like stor selv når forskerne tok høyde for indikatorer som usunn livsstil, røyking, lite trim, gener og resten av kostholdet.

Norske kostråd anbefaler at tilsatt sukker bør utgjøre maks ti prosent av energitilførselen — 55 gram for kvinner og 70 gram for menn. En halvliter brus inneholder omtrent 50 gram sukker. Nordmenn får rundt 13 prosent av energien sin fra tilsatt sukker, ifølge SSB. Sukkerforbruket hos barn og ungdom ligger høyere. En ny undersøkelse fra Norkost om nordmenns matvaner viste at syv prosent av energien  kommer fra tilsatt sukker. WHO har samme anbefaling som Norge, mens American Heart Association anbefaler en øvre grense på 38 g fra til satt sukker for menn og 25 g tilsatt sukker for kvinner.

En teori er at vi får søtsuget i oss gjennom morsmelken – det første vi smaker er søtt. Morsmelk består av syv prosent melkesukker, også kalt laktose. Forskning viser at suget etter sukker er størst i vokseperioder, at små kropper skriker, ofte høyt og helt bokstavelig, etter søte kalorier. Annen forskning har studert ansiktsgrimaser ved servering av de ulike grunnsmakene, og søt smak gir et lite smil, mens bittert gir negative grimaser. Bittert må man lære seg å like, i
naturen kan smaken varsle om gift. Surt er umodent. Søtt er trygt og modent. Hvis man spiser mye sukker, krever man ofte mer og mer søt smak.

Utviklingen har gått mot et søtere utvalg frukt og bær. Klementiner og appelsiner er blitt søtere, grape-frukten også. Rød og gul paprika er blitt langt søtere siden vi begynte med importen for over 40 år siden.

De siste årene har det totale sukkerforbruket gått noe ned i Norge. Men, salget av sjokolade og godterier har økt fra fra cirka 4 til 14 kilo per person per år i perioden fra 1960 til 2010 Salg av brus er tidoblet siden 1950-årene. Sukker er også en viktig ingrediens i mat der det er en billig fyllingrediens , øker holdbarheten og er ofte viktig for farge og konsistens.


Bilringen rundt magen er et typisk tegn på metabolsk syndrom, vår tids folkesykdom. Fettopphopningen bidrar til hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og muligens noen krefttyper. En hovedårsak til metabolsk syndrom er at cellene i kroppen aktivt ignorerer hormonet insulin, du blir insulinresistent.

 

Før trodde man at magefettet var et energilager å tære på i dårlige tider. Men fettet lever sitt eget aktive liv og gjør deg syk. Fettet skiller ut ulike hormoner som sirkulerer rundt i kroppen. Hormonene påvirker alt fra lever til muskler, hjerte og hjerne, fra tærne til hårroten. Fettet ødelegger metthetsreguleringen ved at et hormon ved navn leptin sløves og lar være å si ifra om at du er mett. Fettet er ikke bare en energireserve, det er et organ i seg selv – et metabolsk aktivt vev.

Det er med andre ord smart å være forsiktig med hvor mye karbohydrater du har i kosten.Flere forskningsrapporter dokumenterer at å kutte i karbohydratene kan gi en helsemessig gevinst. Men det er ikke ett fett hva du spiser: En av de største studiene om lavkarbodietter, publiserti The Annals of Internal Medicine i september 2010, viste at det ikke hjelper stort om du erstatter de raske karbohydratene (som  sukker, mel, pasta og poteter) med pølser.Karbohydratene må erstattes med sunn fett og sunne proteiner, som olivenolje, nøtter, linser, belgfrukter og hvitt kjøtt.

Frukt spises i beskjedne mengder, og gjerne i tilknytning til fysisk aktivitet. Skal man ned i vekt, bør fruktinntaket imidlertid være minimalt. Noen velger å ha noen fullkornprodukter og karbohydratreduserte brød kan også være et godt alternativ.


Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr Espen Folmo

Artikkelen er basert på en artikkel i D2 27. juli 2012.

Historie

Fra siste halvdel av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet, under den industrielle revolusjon, så man at opptil 90 prosent av barn i byene utviklet en sykdom som gav skjelettdeformiteter (rakitt). Disse barna hadde en betydelig økt dødelighet og infeksjoner var den hyppigste dødsårsaken. I 1822 så en polsk lege at barn som bodde på landet, utenfor Warszawa by, sjelden hadde bendeformiteter. Han oppdaget at bybarna ble bedre etter et opphold på landet og mente at sollys kunne kurere og forebygge rakitt. I det vitenskaplige miljø var det ingen aksept for at sollys kunne virke på skjelettet. Først etter første verdenskrig ble det gjort systematiske forsøk som viste at soleksponering, tran eller UV-lampebestråling av mat og kropp kunne både kurere og forebygge rakitt.

Produksjon

Vitamin D3 (cholekalsiferol) finnes naturlig i fet fisk som ørret, laks, sild og makrell. Vitamin D3 tilsettes for å berike noen matvarer som melk, smør og margarin og som tilskudd i vitamin D-tabletter, kapsler, dråper og miksturer. Solbestråling er menneskets viktigste vitamin D3-kilde, men i vinterhalvåret står solen for lavt på himmelen i Norge til at UVB-strålene kan danne vitamin D (man finner ingen egen D-vitaminproduksjon i fire måneder i Kristiansand og seks måneder i Hammerfest). Vi finner derfor betydelig sesongvariasjoner i vitamin D-nivået og inntak via kost og tilskudd er viktig for de som bor i Nord-Europa.

Vitamin D som tilskudd

Vitamin D-tilskudd angis i microgram (mcg) eller internasjonale enheter (IU eller IE) og

10 mcg = 400 IE = 1 barneskje tran (5 ml) = 5 dråper D-vitamin til barn.

Uten resept får man, på apotek og i matvarebutikker, kjøpt vitamin D3 tabletter og tyggetabletter på 10 og 20 mcg, D3-vitamin dråper til barn. I tran, trankapsler, mange multivitaminer og vitaminmiksturer finner vi også vitamin D3-tilskudd. Matvarer som er beriket med vitamin D3-tilskudd i Norge: Smør og margarin er tilsatt 8 mcg pr 100 g, ekstra lettmelk og laktoseredusert melk er tilsatt 0,4 mcg pr 100 g.

Anbefalt daglig inntak av vitamin D (Helsedirektoriatet 2011)

1. I kostholdet:

  • Fra 6-23 måneders alder og for de eldre enn 60 år: 10  mcg/dag
  • For barn og voksne fra to år opp til 60 års alder: 7,5 mcg/dag.

2. Som tilskudd

 

  • Det anbefales at spedbarn som fullammes får tilskudd med 10 mcg vitamin D/dag fra 4 ukers alder.
  • Eldre personer som er lite ute i dagslys bør få tilskudd med 10 mcg vitamin D/ dag i tillegg til inntaket fra kostholdet.

 

Eldre over 70 år bør innta minimum 20 mcg vitamin D daglig for å redusere risiko for fall og brudd viser resultater fra flere studier.

Institute of Medicine (IOM) USA og Canada,anbefaler 15 mcg vitamin D for gravide og personer mellom ett og 70 år, og 20 mcg for de over 70 år.

Hvor mye vitamin D kan du tåle?

Det daglige inntaket folk flest kan ha hele livet uten at det oppstår risiko for helseskade er for vitamin D3 satt til : 50 mcg/dag for barn (1-10 år) og 100 mcg/dag for ungdom og voksne.

Over anbefalt nivå av vitamin D på en blodprøve er verdier høyere enn 150 nmol/l.

Grupper som er spesielt utsatt for vitamin D mangel

1. Innvandrere. Særlig grunnet mye pigment i huden og tildekking med klær.

2. Ungdom. Forskning viser at nær 90% har et for lavt inntak av vitamin D.

3. Eldre på institusjon og hjemmeboende med lavt funksjonsnivå.

4. Gravide.

5. Andre. Pasienter med sykdom i tarmsystemet (betennelsestilstander). Pasienter som bruker kortison, vanndrivende tabletter eller medisiner mot epilepsi.

Behandling av vitamin D mangel.

Husk at hos mange skyldes vitamin D-mangelen vitamin D-fattig kosthold og livsstil og da vil ofte flere familiemedlemmer ha lave vitamin D-nivåer. Det er noe uenighet om hvor nedre normalgrense ligger. Noen mener den er på 50 nmol/l, andre mener den er 75 nmol/l. Her benyttes den siste grensen.

Legen tar utgangspunkt i hvor lav din blodprøveverdi er :

1. Verdi under 25 nmol/l (uttalt mangel): Daglig inntak av 30 – 60 mcg D3 (1200 – 2400 IE). For barn 1-10 år: 30 – 40 mcg D3 (1200 – 1600 IE).

2. Verdi mellom 25 – 75 nmol/l (mangel) : Daglig inntak av 20 – 40 mcg D3 (800  – 1600 IE).

En mer skjematisk måte å bestemme doseringen er:

Ønsket konsentrasjon (nmol/l) – Målt konsentrasjon (nmol/l) = døgndose i mikrogram

Eksempel

Ønsket konsentrasjon 75 nmol/l – Målt 35 nmol/l = 40 mikrogram i døgnet

Kontroll etter ca. 3 måneder fordi halveringstiden til D3 er ca. 3-4 uker.

Også kalsiumverdien bør måles.

HUSK DU SKAL IKKE TA DOBBEL DOSE TRAN, DET GIR FOR MYE VITAMIN A.

Når verdien er kommet til et normalt vitamin D nivå (75-100 nmol/l), skal man fortsette, men med en lavere dose. Vitamin D tilskudd skal tas hver dag hele livet!

Vitamin D-mangel er for store grupper en «livsstilsykdom». Fastlegen følger vi ofte pasienter over lang tid og er lege for hele familien. Fastlegen har derfor mulighet for å gi tilpassede råd. Det er ulike meninger i vårt samfunn om hvor stor andel av maten som skal berikes med vitamin D — og det er derfor viktig at utsatte grupper tar det tilskudd de trenger på individuelt grunnlag.

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr Espen Folmo

Kroppssammensetningen endres over tid. Kroppsfettet øker med alderen, mens muskelmassen avtar. I gjennomsnitt øker prosentandelen fettvev fra ca. 15% i en alder av 20 til rundt 30% av alder av 75. Ved å følge kroppssammensetningen over tid vil du få innsikt i dine verdier i forhold til alder og kjønn, man kan også se effekten av kostholdsendringer eller et treningsprogram.

Baderomsvekten sier sier svært lite. Det som er viktig er å vite om du reduserer din fettmasse og gjerne også øker din muskelmasse. Ved å utføre en kroppsanalyse får man informasjon om viktige forhold som fettprosent, fettmasse i kilo, muskelmasse, KMI (kroppsmasseindeks), bukfett (visceralt fett), hvilestoffskiftet (Basal Metabolic Rate=BMR), m.m.

Kroppsfett

Kroppsfettet er vårt viktigste energilager i kroppen. Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot støt. Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer. Fettprosenten er andelen av fett til total kroppsvekt. Body Fat Mass (fettmassen) er den faktiske vekten av fettet i kroppen Den energien (kalorier) kroppen trenger kommer fra hva du får i deg gjennom mat og drikke. Energien blir så forbrent ved fysisk aktivitet og generelle kroppsfunksjoner som pust og fordøyelse. Overflødige kalorier lagres i kroppen som fettceller. Hvis dette ikke blir omdannet til energi senere, skaper det overflødig kroppsfett under huden eller rundt organene i mageområdet (visceralt fett).

Visceralt fett (Bukfett)

Bukfett er navnet på fettvevet som omgir de indre organer i bukhulen. Dette blir også kalt visceralt fett eller abdominalt fett. Formålet er beskyttelse og isolasjon av indre organer samt å være energilager. Menn har gjennomsnittlig mer bukfett enn kvinner. Normalt sett øker mengden med alder. Det er dette fettet som gjør at overvektige ofte har eplefasong, altså at de har en stor mage. Fettet som legger seg på rumpa og hoftene, underhudsfettet, er ikke på langt nær så helseskadelig. Overvektige har normalt mer bukfett enn normalvektige, men det er bare en moderat sammenheng mellom vekt og mengde bukfett. Dermed kan en relativt slank person ha en relativt stor mengde bukfett, mens en overvektig person kan ha en mindre mengde av det samme fettet1).  Det er en sterk sammenheng mellom mengden bukfett og en rekke livsstilssykdommer. Forskning viser videre at bukfett i større grad kan forklare forekomsten av metabolsk syndrom enn både KMI og underhudsfett2).

Det ser også ut til at mengden bukfett i større grad kan forklare insulinresistens enn overvekt eller høy fettprosent generelt. Og det er bare en måte å bli kvitt problemet på: Man må ned i vekt. Det positive er at helt i begynnelsen av vektnedgangen trenger kroppens celler fortsatt mye energi, og denne energien skaffer kroppen fra fettlageret som ligger rundt de indre organene. Det farlige, overflødige bukfettet forsvinner først! Det er de første fem til ti prosentene av vektnedgangen som er viktigst for helsen.

TILTAK MOT BUKFETT

SLIK GIKK TJOMLID NED I VEKT 

Muskelmasse

Muskelmasse er vekten av musklene i kroppen og omfatter skjelettmuskulatur, glatt muskulatur som hjerte- og fordøyelses muskler og vannet som finnes i disse musklene. Muskler fungere som en motor i energiforbruket. Øker muskelmassen, øker også forbrenningen av kalorier, herunder hvilestoffskiftet (Basal Metabolic Rate =BMR). Ved trening vil muskelmassen kunne øke og utgjøre en større del av den totale kroppsvekten. Ved å analysere kroppssammensetningen kan man finne ut om en eventuell vektøkning hos en som trener faktisk kommer av mer muskelmasse. En slik analyse kan også vise hvor muskelmassen eventuelt øker, da analysen skiller hver arm og hvert ben, noe som er nyttig når man skal vurdere effekten av opptrening etter skader.

Muskelmasse er selvsagt viktig i alle aldre, men hos de eldre er muskelmasse spesielt viktig. Dette for å opprettholde mobiliteten, som støtte til leddene og for å opprettholde god balanse, og dermed bidra til å minimere risikoen for fall og brudd. Muskelmassen avtar naturlig med alderen. En person kan miste opptil 50% av muskelmassen (sarkopeni) i alderen 20 og 90 år, så det er viktig å holde muskelmassen så høyt som mulig gjennom hele livet. Her gjelder mottoet «use it or loose it» i høyeste grad. Som en indikasjon på kroppens generelle fysiske tilstand, måler vi såkalt Leg Muscle Score (LMS). Benet representerer den største delen av kroppens muskelmasse og gir en god indikasjon på kroppens totale muskelmasse. LMS brukes som en indikator på generell fysisk helsetilstand. Enhver poengsum under streken indikerer at økt trening er nødvendig.

Basalmetabolismen (hvilestoffskiftet)  

Basalmetabolismen, også kalt basal metabolic rate (BMR) er det minimum av kalorier som kreves for å opprettholde livet i et hvilende individ. BMR påvirkes av ulike variabler.

 

  • Genetikk: BMR er delvis bestemt av genetikk. På denne måten, er noen mennesker rett og slett født med raskere metabolisme enn andre.
  • Kjønn: Menn har høyere BMR fordi de har en større muskelmasse og en lavere fettprosent enn kvinner; mer kalorier er nødvendig for å opprettholde muskler enn fett.
  • Alder: BMR avtar når vi blir eldre. Trening: All trening vil bidra til å øke din BMR. På denne måten vil du forbrenne mer kalorier selv når du sover.
  • Kroppsoverflate: BMR er også en refleksjon av høyde og vekt. Jo større areal av kroppen din utgjør, jo høyere vil din BMR være.
  • Kosthold: Sult eller «harde» dietter kan dramatisk redusere BMR fordi kroppen forsøker å kompensere kalorimangelen ved å redusere hvilestoffskiftet. Dette er et viktig punkt for de som reduserer vekt ved å spise mindre.

Når du får utført en kroppsanalyse på Solbergmoen Legehus, vil du kunne få med deg ulike utskrifter som gir en flott oversikt dine nøkkelverdier. Her ser du ett eksempel på en slik oversikt:

 

Testprosedyre

• Ytterklær, jakker, gensere og tunge smykker må tas av..

• Alle lommer må tømmes helt. Mobil må ikke brukes.

• Trening eller andre anstrengende aktiviteter må unngås åtte timer før test.

• Koffein eller alkohol må unngås 12 timer før test.

• Blæren må tømmes rett før test.

• En test skal ikke gjennomføres hvis en du har hatt en alvorlig sykdom eller mageproblemer i 48 timer før test.

• Føttene må være rene, fri for hard hud eller plaster.

• Målingene kan påvirkes av væskebalansen og bør ideelt tas på samme tid på dagen hver gang, og under samme betingelser.

• Du må ikke være gravid. Kroppsanalyse med Tanita BIA er trygt for mor og foster, men endringer i hormonnivå og væskebalanse vil bety at målingen kan ikke tolkes korrekt.

• Du må ikke ha pacemaker eller annen medisinsk implantat. Kroppsanalyse med
Tanita kan føre til at implantert medisinsk utstyr ikke virker.

• Er du kvinne, er det IKKE tilrådelig å ta målinger når du har menstruasjon.

• Under undersøkelsen må du stå stille og føttene/hender må være bare og det må være god kontakt mellom hud og de fire elektrodene.

Slik kan resultatet se ut:

 

 

Livvidde/midjemål

Midjemål viser en sterk sammenheng med bukfett. Slik måler du midjen.

 

  • Stå oppreist og naturlig.
  • Ikke press magen inn eller ut.
  • Legg målebåndet rundt midjen.
  • Det skal plasseres én centimeter over navlen.
  • Ikke press målebåndet slik at magen buler ut rundt. Målebåndet skal ligge pent rundt midjen.
  • Les av antall centimeter.

 

Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker følgende grenser og mål:

Menn:

Midjemål > 94 cm: Overvekt.

Midjemål > 102 cm: Fedme

Kvinner:

Midjemål > 80 cm: Overvekt.

Midjemål > 88 cm: Fedme

PS! Man kan ha farlig magefett, selv ved en normal BMI. Derfor kan en kroppsmassemåling være svært nyttig!

Noen tips om hvordan du kan bli kvitt bukfettet

Overvektige har normalt mer bukfett enn normalvektige, men det er bare en moderat sammenheng mellom vekt og mengde bukfett. Dermed kan en relativt slank person ha en relativt stor mengde bukfett, mens en overvektig person kan ha en mindre mengde av det samme fettet. Det viser seg å være sterk sammenheng mellom mengden visceralt fett og en rekke livsstilssykdommer.

Man kan også bedømme mengden bukfett /grad av overvekt ved å måle midjemålet.

Personer med et veldig stort midjemål (menn mer enn 102 cm og kvinner mer enn 88 cm), bør redusere daglig kaloriinntak. De første kiloene man går ned er mest bukfett. Midjemålet reduseres med opptil 1 cm per kilo vektreduksjon. Studier viser at det å trene slik at man blir sliten, virker mot bukfedme, trolig mer enn kun effekten den har på å skape et eventuelt kaloriunderskudd.

Den største misoppfatningen blant folk som ønsker å trene bort magefettet, er at de tror situps og andre mageøvelser vil gjøre susen, det hjelper ikke.

For å bli kvitt bukfettet, viser en rekke studier at det er kondisjonstrening som gjelder. Enkelte studier har vist at høyintensiv intervalltrening kan gi noe bedre effekt. Det er imidlertid viktig at man trener på en måte man liker, og at man bruker mye energi for å skape et energiunderskudd. Dette fordi da er det større sannsynlighet for at du vil fortsette å trene over tid.

Kosthold med lettfordøyelige, raske karbohydrater, større inntak av omega 6-fettsyrer i planteoljer som soya og solsikke) på bekostning av det virkelig sunne Omega 3-fettet i marin fisk og grønne plantedeler, bidrar til økt avleiring av fett rundt buken, særlig i kombinasjon med sukkerrike leskedrikker.

Bytt ut hvite raffinerte kalorier som sukker, moderne hvetemel, hvit ris og pasta, med næringsrike alternativer som honning, enkorn, emmer, landhvete, naturris, linser, quinoa, belgfrukt, fullkornspasta, for å slå på forbrenningen av bukfett.

Meieriprodukter som melk, ost og yoghurt bidrar med kalsium. Velg gjerne syrnet melk og yoghurt naturell for mindre sukker.

Sykdomsbildet 

Mononukleose er en infeksjon med et virus som heter Epstein-Barr virus, et såkalt herpesvirus. Infeksjonen arter seg som regel som en kraftig halsbetennelse med halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen1. Som regel medfører sykdommen også infeksjon utenfor halsen, blant annet i lever og milt.

Sykdommen starter ofte med en periode som kan vare fra noen dager til 1-2 uker, hvor du føler deg slapp og syk, har nedsatt matlyst, fryser og har hodepine. Deretter kommer de typiske plagene med vondt i halsen, høy feber og hevelser på halsen. De fleste er tilbake på skole eller i arbeid i løpet av 3-4 uker, men det tar gjerne flere måneder før man føler seg «frisk».

Dersom du har hatt mononukleose én gang, får du det ikke igjen. Selv om du får plager som minner om mononukleose ved en senere anledning, skyldes ikke disse plagene kyssesyke, men en annen sykdom.

Vi antar at halvparten av den voksne befolkningen har hatt mononukleose, men kun få har vært syke. Symptomgivende mononukleose er mest vanlig hos ungdommer, men kan også forekomme ned i småbarnsalder og hos voksne.

Etter at sykdomsepisoden med mononukleose er over, forblir viruset i kroppen i såkalte B-lymfocytter resten av livet hos de fleste voksne. Viruset er i en slags hviletilstand og blir nesten aldri opphav til ny infeksjon.

Etter akutt infeksjon kan viruset forbli i halsen i opptil 18 måneder etter at pasienten er blitt frisk, noe som kan være en del av forklaringen på at bare et fåtall pasienter med mononukleose kan huske at de har vært i kontakt med andre personer med mononukleose.

Diagnose 

Hos legen kan ulike laboratorieundersøkelser utføres for å få en sikker diagnose. Monospot er en såkalt hurtigtest som kan tas på legekontoret og som kan gi svar etter få minutter. Positiv test tyder på mononukleose. Men testen kan være normal dersom det er tidlig i forløpet av sykdommen.

Test på streptokokkbakterier tas i noen tilfeller for å skille mellom infeksjon med streptokokkbakterier (vanlig halsbetennelse) og virussykdommen mononukleose.

Ofte blir det også sendt inn blodprøve til et sykehuslaboratorium for en grundigere og mer pålitelig test på antistoffer mot mononukleose. Svaret på denne prøven vil foreligge etter noen dager. Det forekommer at også denne prøven kan være falskt negativ, dersom prøven er tatt for tidlig i sykdomsforløpet. Blod sendes også ofte inn på sykehuset for å måle leverprøver, noe som gir informasjon om i hvilken grad leveren er påvirket av infeksjonen.

Behandling 

Det finnes ikke medisin mot dette viruset. Penicillin eller andre antibiotika har ingen virkning. Tvert imot kan du få et meslinge-liknende utslett dersom du likevel har fått antibiotika.

Det er viktig at du ikke utsetter deg for hard fysisk aktivitet så lenge du føler deg i dårlig form, eller så lenge lever og milt er forstørret. Føler du deg skikkelig syk, bør du holde sengen noen dager. Men så snart du føler deg i form til det, bør du prøve å være mest mulig oppe. Ibux kan lindre de verste plagene. Ekspertene mener du bør være forsiktig med bruk av paracetamol. Du skal unngå alkohol så lenge leveren er påvirket av sykdommen.

Unntaksvis er hevelsen i halsen så kraftig at det er store problemer med inntak av næring, og noen kan få pustevansker. Da må du innlegges sykehus for å få intravenøs væske- og næringstilførsel, eventuelt hjelp mot pustevanskene.

Dersom et småbarn får mononukleose, forligger det ved diagnosetidspunktet ingen smittefare til andre barn, og barnet kan fortsette å gå i barnehagen dersom han/hun er feberfri og i god allmenntilstand.

Forløp

Halsplagene bedres oftest innen en uke, og de er vanligvis borte etter to uker. Hevelsen i lymfeknutene kan vare i flere uker. De fleste blir bra i løpet av 2-4 uker, men de trenger gjerne ytterligere inntil noen måneder for å bli helt friske igjen. 10-20% opplever trøtthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen. Vanligvis er du frisk nok til å starte på skole eller arbeid i løpet av 1-4 uker.

Ca. halvparten av de med mononukleose får forbigående forstørret lever og milt som følge av betennelse, ofte uten at legen er i stand til å kjenne de forstørrede organene ved legeundersøkelsen. Også denne betennelsen går over uten behandling. Graden av leverbetennelse kan til en viss grad følges med blodprøver. Det anbefales å unngå hard fysisk aktivitet før betennelsen i lever og milt er helt over. En fryktet, men heldigvis sjelden (0,1%) komplikasjon til mononukleose, er at milten kan sprekke. Dette er hovedgrunnen til advarselen mot hard trening før du er helt frisk.

Hvordan skal du forholde deg?

Etter at den akutte sykdomsperioden har gitt seg, som regel etter 1-4 uker, kan du gjenoppta normalt dagligliv. Sport og aktiviteter som kan innebære risiko for slag, spark, kraftige ristinger av magen, bør du vente ytterligere to måneder før du tar opp igjen. Det er særlig omfanget av lever- og miltbetennelsen som bestemmer hvor forsiktig du skal være. Dette må legen din vurdere.

Råd til idrettsutøvere

Se også egen artikkel om «opptrening etter infeksjoner»
Det er stor variasjon i hvilken grad idrettsutøvere blir svekket av infeksjon med mononukleose. Amerikanske studier tyder på at idrettsutøvere kan gjenoppta et ikke-kontakt treningsprogram så snart de er feberfrie. Idrett som utgjør en reell fare for støt mot mageregionen bør unngås så lenge lever eller milt er forstørret.

Komplikasjoner til mononukleose forekommer hos færre enn 5%. Mest fryktet er sprukken milt, men det finnes ikke bevis for at risikoen er økt blant dem som trener under eller like etter fasen med symptomer. Sprukken milt forekommer hos ca. 0,1% og oppstår nesten alltid i løpet av de første tre ukene etter at tilstanden debuterte. De fleste revner i milten skyldes heller ikke direkte skader eller idrettsaktiviteter, men hverdagslige hendelser som løfting, bøying og det å trykke på for å få tømt seg ved avføring.

Det er ikke holdepunkter for at moderat trening er uheldig hvis du føler deg frisk nok til det. Men ved pågående symptomer må du begrense eller helst avstå fra trening. Det finnes ikke vitenskapelige holdepunkter for at visse typer diagnostiske markører (f.eks. leverprøver) kan anvendes som mål for risiko i forhold til trening.

Noen mener det bør gjøres ultralyd for å vurdere størrelsen av milten tre uker etter den akutte sykdomsfasen og at funnet avgjør om du kan ta opp treningen igjen. De fleste ekspertene på området mener det er unødvendig.

Dersom du skulle ha opplevd den sjeldne komplikasjonen at milten har sprukket, bør du ikke gjenoppta full trening før etter ca. seks måneder. Har du derimot fått fjernet milten, kan du gjenoppta full aktivitet 4-8 uker etter inngrepet.

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr. Espen Folmo

Er du på reise er må du passe deg for M-M-M. Det står for mygg, mat og mennesker. Ulike former for beskyttelse kan redusere sannsynligheten for at en eller flere av disse gjør deg syk.

To undersøkelser TNS Gallup har utført for legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline i 2011 og 2012 viser at mange nordmenn reiser uten å vaksinere seg. Selv om tallene varierer noe er hovedtrekkene de samme. Ett av de viktigste funnene er at flertallet mener at de er tilfredsstillende vaksinert i forhold til sine reisemål. Man ser likevel at en stor andel av de reisende ikke er vaksinert i henhold til anbefalinger fra Folkehelseinstituttet.

Thailand er for mange nordmenn et ferieparadis. Likevel er dette et av de land hvor vi oftest blir syke, sammen med Spania og Tyrkia.

Indikasjon for vaksiner og forebyggende behandling mot malaria avhenger blant annet av reisemål, type og varighet av reisen og den epidemiologiske situasjonen til enhver tid. I tillegg må den reisendes helsetilstand, alder og tidligere vaksinasjonsstatus vurderes. For å få optimal effekt av vaksinasjon bør man i mange tilfeller starte i god tid før avreise. du bør kontakte fastlegen og sjekke hva du trenger av reisevaksiner så snart du vet du skal ut å reise.

Generelt bør alle være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Voksne som er grunnvaksinert bør ta én dose oppfriskningsvaksine mot disse sykdommene ca. hvert 10. år. Selv om den aktuelle reise ikke vil øke risikoen for disse sykdommene er det hensiktsmessig å oppdatere disse vaksinene sammen med reisevaksinasjon og rådgivning.

Til tross for at en del lar være å vaksinere seg smittes nordmenn sjelden med alvorlig sykdom på utenlandsreiser, sett i sammenheng med vår høye reiseaktivitet.

Det er ulike tarminfeksjoner som er de klart vanligste sykdommene vi får. Det er vanskelig å beskytte seg fullstendig mot diaré. For noen vil koleravaksinen Dukoral, som er en drikkevaksine, ha en beskyttende effekt, men ikke for alle. Den beskytter kun til en viss grad mot ETEC, som er den vanligste årsaken til turistdiaré, men det finnes flere andre bakterier som kan gi magetrøbbel.

Spedbarn

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hib-infeksjon kan gis fra seks ukersalder hvis det haster. Det forutsetter at barnet vaksineres med firedoseprogram. MMR-vaksine kan gis fra alder 9 måneder, men MMR-dose satt før fylte 12 måneder bør gjentas ved 15-måneders alder.

Rotavirusvaksine kan tilbys for å forebygge rotavirusdiaré hos små barn. Vaksinasjon er særlig aktuelt ved langvarig opphold i land med høy spedbarnsdødelighet. Vaksinene kan gis til spedbarn fra 6-ukers alder. Siste dose må gis senest ved alder 32 uker, og skal ikke gis til eldre barn.

Generelt kan man si at spebarn ikke bør fly før de er over 6 uker gamle.  Man bør tenke seg godt om før man tar med seg små barn til tropiske strøk. Dette særlig fordi små barn er langt mer sårbare for blant annet mage- og tarminfeksjoner.

Sex

Risikoen for å bli smittet av en kjønnssykdom ved tilfeldig, ubeskyttet sex er høy i store deler av verden. Dette gjelder både hetero- og homofil seksualpraksis. De mest vanlige sykdommene er klamydia og gonoré. Risikoen for å bli smittet med hiv ved ubeskyttet samleie er størst i Afrika og enkelte asiatiske land (for eksempel Thailand). Det samlede antall nydiagnostiserte HIV tilfeller i 2016 var 220 (omtrent som året før), men det er en økning blant heterofile menn som har vært i Thailand. Blant prostituerte er andelen hivsmittede høy over størstedelen av verden. Rådgiving før utenlandsreise bør inkludere råd om bruk av kondom ved seksuell aktivitet med tilfeldige kontakter og prostituerte.

Gode råd under oppholdet

Selv om du har tatt nødvendige reisevaksiner er det lurt å ta noen forholdsregler når du først er kommet frem til tropiske og subtropiske strøk:

  • Sørg for grundig håndvask etter toalettbesøk, før matstell og måltider og etter kontakt med dyr. Alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er et alternativ.
  • Ikke gå barbent andre steder en på badestranden.
  • Du bør rense og stelle selv små sår og rifter.
  • Ikke bad eller vass i ferskvann.
  • Ta med klær som dekker større deler av kroppen, til beskyttelse mot sterk sol og mot mygg og andre blodsugere. Husk at mygg også stikker på dagtid. Bruk myggmidler og Impregnert myggnetting (se artikkel over).
  • Unngå ikke-desinfisert drikkevann.
  • Sørge for at fisk, fjærfe, hamburgere, kjøtt fra svin og hest, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt.
  • Sørge for at andre kjøttprodukter er godt stekt.
  • Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
  • Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå rå grønnsaker, salater, majones, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles.
  • Unngå egg som ikke er varmebehandlet så sterkt at plommen har stivnet

Slik går du frem

  • Finn frem vaksinasjonskortet ditt. Har du ikke kort, kan du be om datautskrift fra helsestasjonen. Du kan også printe ut selv på tjenesten Mine vaksiner på www.helsenorge.no. Her er vaksinene du tok i barndommen lagret. Vaksiner du har tatt som voksen kan etterregistreres.
  • Vaksinebehovet er avhengig av hvilke land du skal til, hvor lenge det er siden du ble vaksinert sist og hvor primitivt du skal bo. For en god oversikt anbefales www.vaksinekart.org. Her kan du klikke deg inn på de ulike landene. Informasjon fra Folkehelseinstituttet finner du her.
  • De fleste allmennlegekontorer og helsestasjoner kan sette vaksiner.
  • Personer med svikt i immunsystemet, aids, leukemi, lymfom, eller fremskreden kreft, kan ikke vaksineres med vaksiner som inneholder levende virus, for eksempel gulfebervaksine. Gravide skal heller ikke ha levende vaksiner.

Slik går du frem om du har fastlege på Solbergmoen Legehus

  • Skaff deg oversikt over tidligere vaksinasjoner (ta den med til fastlegen).
  • Reiseruten må være bestemt og sjekk ditt vaksinasjonsbehov på www.vaksinekart.org.
  • Bestill legetime i god tid før avreise (Jo mer eksotisk reise, jo flere måneder før avreise bør du kontakte fastlegen.
  • Sammen med fastlegen lages det en vaksinasjonsplan og fastlegen sender e-resept på de aktuelle vaksinene.
  • Vaksinene hentes ut på ditt apotek og settes på legekontorets laboratorium.
  • Vårt laboratorium holder åpent mandag til fredag 8.15-12.00 og mandag til torsdag 13.15 – 14.30.
  • Det er ingen timebestilling for å få satt vaksine, bare kom og trekklapp, så går resten av seg selv. Husk at etter vaksinasjonen, må du vente i 20 minutter før du kan forlate legekontoret.

God tur

Ansvarlig for denne artikkelen: Dr Espen Folmo/Kari D Folmo

Er du på reise er må du passe deg for M-M-M. Det står for mygg, mat og mennesker. Ulike former for beskyttelse kan redusere sannsynligheten for at en eller flere av disse gjør deg syk.

Blant insektene er ulike mygg de desidert alvorligste smittespredere. De kan spre parasitter som malaria, mark som kan forårsake filariasis, deriblant elefantsyke, bakteriesykdom som tularemi og ikke minst er rekke virussykdommer som gul feber, denguefeber, Chikungunya og ulike hjernebetennelser. Dernest er de plagsomme der de i mengder søker å få sugd blod av deg, noe som medfører kløe som igjen kan føre til sekundære sårinfeksjoner.

Det finnes ca. 3450 forskjellige mygg i verden. Med mygg menes her familien stikkmygg (Culicidae), til forskjell fra fjærmygg, hærmygg og andre insekter i overfamilien mygg (Nematocera). De er utbredt over hele verden unntatt i Antarktis og på noen øyer.

I Norge har vi 38 forskjellige arter. Noen mygg er spesialisert til å suge blod av fugler, andre av amfibier eller pattedyr, men det er larvene som viser størst variasjon i levevis. Alle utvikles i vann, men noen lever i rene dammer eller brønner, andre i skittent vann, brakkvann, på rismarker, smeltevannsdammer, rennende vann, vannbøtter, vannansamlinger i hule trær eller planter. De fleste mygg er mest aktive mot kvelden og om natten, mens andre er helt eller delvis dagaktive.

Mygg finner oss ved CO2 i pusten vår og på ulike luktstoffer fra huden vår. Det er vist at noen mennesker tiltrekker seg mer mygg enn andre, men det som varierer mest er nok den enkeltes toleranse for å ha mygg rundt seg.  Ofte blir man mer eller mindre immun mot de mygg man ofte stikkes av, slik at man unngår sterke hevelser og kløe. De samme menneskene kan imidlertid lett få slike reaksjoner hvis man er på reise til Syden første gang, og bites av mygg man ikke er vant til. På samme måte ser man at små barn ofte reagerer sterkt på sine første myggstikk.

Reiseråd

For noen sykdommer kan vi beskytte oss med vaksiner, andre med profylaktiske medikamenter, men det beste er å redusere sjansene for å bli bitt. Opplysninger om vaksiner og malariaprofylakse finner du andre steder på reiserådsidene. Nedenfor gis det noen råd om personlig beskyttelse mot mygg.

Repellenter

Forskjellige stoffer som mer eller mindre virkningsfullt holder myggen borte har vært i bruk i flere hundre år. Røk fra bål er også et slikt middel. I dag er myggrepellenter til å smøre på huden vanlig. Mange virkestoffer er på markedet, og de selges som olje, stift, servietter, spray eller roll-on. «Gullstandarden» som andre myggmidler måles opp mot inneholder n,n-dietyl-toluamid (DEET). De har god effekt, men har ingen fjernvirkning. Stoffet er lite giftig, men kan irritere øyne, nese og munnslimhinner. Det skal heller ikke brukes til barn under 3 år. Per i dag inneholder de sterkeste midlene i Norge 20 % DEET, men i utlandet fås sterkere midler. Icaridin er et annet virkestoff med virkning omtrent som DEET. Det finnes utallige midler med ulike planteoljer. Også de kan virke, men ofte ikke så lenge av gangen som DEET.

DEET er det mest brukte stoffet i myggmidler både i Norge og ellers i verden. I konsentrasjoner under 20% beskytter DEET i 1-3 timer. Ved høyere konsentrasjoner (50%) varer beskyttelsen opp mot 12 timer. I Norge er det bare tillatt å ha inntil 20% DEET i myggmidler (produktforskriftene §2-21). Det er lite sannsynlig at høyere konsentrasjoner vil bli tillatt så lenge preparatet selges fritt og uten kyndig veiledning. Kjøper du myggmiddel med DEET i utlandet må du sjekke konsentrasjonen.

Innsektmidler som inneholder picardin (kalles også icarin, picaridine, hépidanine, Bayrepel®) har vist seg like effektivt som langvarig bruk av DEET, men uten å gi hudproblemer. Andre effektive myggmidler er diethylmetylbenzamid og produkter utviklet fra citron-eucalyptusblader (som inneholder p-menthan-3,8 diol).

Bruk av soyaolje, citronellaolje, urteekstrakter eller homeopatiske stoffer som myggmidler frarådes!

Hvitløk og B-vitaminer er ofte nevnt som myggrepellenter som skal spises og dunste ut gjennom huden. De har ingen praktisk betydning. Helt uten noen virkning er de elektriske apparatene som lager ultralyd, og selges til bruk mot mygg.

Mygg i hytter og telt kan bekjempes med pyrethrum fra en sprayboks, en myggspiral eller en tablett på en elektrisk oppvarmet boks som gir fra seg røyk. Enkelte personer får luftveisreaksjoner av å puste inn disse stoffene og en bør derfor mest mulig unngå å puste inn aerosoler og røyk fra slike midler.

Myggnett/bekledning

Finmasket nett over hodet og i åpne vinduer er effektiv beskyttelse mot mygg.

I land der det forekommer malaria og andre myggoverførte sykdommer, eller der man plages av mygg om natten, er det fornuftig å benytte myggnett over senga. Nettet monteres slik at det blir så høyt som mulig, men beregn ca. 20 cm nederst som kan brettes inn under madrassen. De færreste hotellrom har kroker for opphenging av nett. For å henge opp et nett med fire snorer kreves god oppfinnsomhet. Godt utstyr å ha med seg er meget lange snorer (4 m på hvert hjørne + et ekstra nøste), små stifter, krokskruer formet som spørsmålstegn og kanskje noen plastkroker til å klistre på glatt vegg. Snorer kan på hotellrommet festes i skaphåndtak, i billedkroker, i dørhengsler, en stift kan settes på toppen av en dør- eller vinduskarm, på sengestolper, i lampefester etc. Det meste går om man bare har lange nok snorer. Om alt annet feiler, kan en prøve å få tak i noen høye stenger som bindes fast til sengebeina. Noen av de nett som kan fås fra utlandet har stenger som følger med nettet. Nett av pyramidetypen, med ett oppheng i taket, kan festes i en snor som er spent tvers over rommet.

Om dagen er det vanlig å folde myggnettets vegger oppå dets tak, slik at sengen er fri med nettet som et horisontalt seil over seg. Om natten brettes veggene inn under madrassen, slik at insekter og andre dyr ikke kan krabbe opp på innsiden av nettet fra gulvet.

Hvis man om natten får armer, ben eller andre kroppsdeler inn til nettveggen, vil myggen med letthet kunne suge blod gjennom duken. Et godt tiltak er å impregnere nettet med permetrin eller et annet pyretroid. Vanlig dose for permetrin er 0,5 g aktivt stoff pr m2. Med aktivt stoff menes det rene produkt. En behandling holder noen måneder, kortere hvis nettet står i sola. Permetrin til impregnering følger ofte med når man kjøper myggnett. Hvis man ikke har dette tilgjengelig kan man spraye nettet med en myggspray.

Klær og myggnett bør settes inn med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr o.l. borte. Impregneringen kan gjøres ved å spraye tekstilene så de blir fuktige. Dette må foregå i luftige rom. Sprayingen kan også gjennomføres i en plastpose. Permetrin er giftig ved innånding, mens det i tørr tilstand ikke er giftig

Det er lurt å bære lange bukser og klær med lange armer når man sitter ute blant mygg samt å smøre myggrepellenter på sokker og andre steder der mygg kan bite gjennom. Mygg synes bedre på lyse klær enn på mørke.

Litt mer om myggoverførte sykdommer

Malariamyggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, det vil si i mørket, og liker seg også godt innendørs. I områder med malaria anbefales det ved utendørsopphold etter solnedgang, at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg. I tillegg anbefales bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende på huden. Klær og myggnett bør innsettes med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr osv. borte.

Myggarter som kan overføre Denguefeber og Chikungunyafeber er aktiv hele døgnet, mest på morgen og ettermiddag. I områder hvor denne smitten forekommer bør man ta forhåndsregler hele døgnet, ikke bare etter solnedgang.

Denguefeber og Chikungunyafeber smitter også ved myggstikk. Men denne myggen er også aktiv på dagtid, spesielt tidlig og sent på dagen. Myggen kan også finnes i bystrøk. Du bør derfor tildekke huden med klær også på dagtid. Ellers gjelder de samme forholdsregler som ved malaria-mygg. Sjekk om denguefeber eller chikungunyafeber er aktuelle sykdommer i området hvor du skal reise!

Oppfører seg omtrent som malariamyggen, og de samme forholdsregler gjelder overfor denne myggen.

Hvordan beskytte barna

God myggstikkprofylakse er viktig! Barn (og gravide) er særlig utsatt for alvorlig malariasykdom.

 

Barn som ikke selv beveger seg omkring, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte nett over seng, lekegrind, vogn osv. Babykurv bør fores med myggtett stoff.

Myggmidler må brukes med omtanke. Barn absorberer forholdsvis mye av det som smøres på huden på grunn av stor kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse. I følge Statens forurensningstilsyn anbefales dietyltoluamid (DEET) ikke brukt til barn under 3 år. Til barn over 3 år bør middelet brukes med forsiktighet og kun på mindre hudområder, og det bør velges lavere konsentrasjoner enn det som anbefales til voksne.

 

 

 

Ansvarlig for denne artikkelen: Dr Espen Folmo/Kari D Folmo

Brosjyre om smittevern. Spesielt nyttig for småbarnsforeldre.Smittevernbrosjyre-ver-2017juli

 


Hvordan påvirkes den fysiske kapasiteten av infeksjoner?

Infeksjoner med feber er forbundet med endringer i stoffskiftet i den hensikt å mobilisere infeksjonsforsvaret. En infeksjonssykdom leges ikke automatisk, men krever at kroppen lykkes med å forsvare seg mot mikroorganismene (virus og bakterier). Dette krafttaket i immunsystemet påvirker mange vev og organer. Aminosyrer går med til den økte syntesen av immunglobuliner, immunceller og som energikilde. Feber øker energibehovet ytterligere da det får stoffskifteprosessene til å gå raskere. Dessuten er redusert appetitt og dermed mindre matinntak vanlig ved feber, og kroppen må i stor grad hente energi fra egne depoter. Fettdepotene kan ikke utnyttes effektivt ved feber, og aminosyrene hentes i stedet fra muskelproteiner og omdannes til glukose i leveren.

Det oppstår derfor raskt en økt nedbrytning av proteiner (negativ nitrogenbalanse). En studie på unge menn viste at muskelkraften i gjennomsnitt hadde sunket med 15 prosent da de var friske igjen etter en ukes infeksjon med feber. De individuelle variasjonene var imidlertid ganske store. Den relative inaktiviteten eller sengeleiet som kan betraktes som en del av behandlingen av infeksjoner med feber, hadde liten betydning. Musklene ble hovedsakelig svekket på grunn av den infeksjonsrelaterte endringen i stoffskiftet, der musklene brytes ned for å gi energi til infeksjonsforsvaret.

Den aerobe (oksygenavhengige) kapasiteten hadde derimot sunket med hele 25 prosent og her bidro inaktiviteten/sengeleiet i stor grad. I tillegg til muskelstoffskiftet avhenger den aerobe kapasiteten også av blodvolum og blodsirkulasjonens autonome regulering, som påvirkes negativt av både infeksjonen og sengeleiet. Under pågående infeksjon og feber er aerob kapasitet, muskelkraft, muskelutholdenhet og koordinasjonen av muskelaktiviteter nedsatt.

En idrettsutøver som må prestere under en infeksjon, må derfor regne med både nedsatt muskelkraft, nedsatt aerob og muskulær utholdenhet og dårligere koordinasjonsevne, hvilket vil gi reduksjon i prestasjonsevnen hos de fleste idrettsutøvere.

Fysisk aktivitet både stimulerer og hemmer immunsystemet

Generelt sett bidrar fysisk aktivitet til å stimulere immunsystemet og dermed styrke infeksjonsforsvaret. Mye tyder på at en utrent person som begynner å trene regelmessig, får gradvis sterkere immunsystem og blir mindre mottakelig for infeksjoner.

Moderat fysisk aktivitet stimulerer immunsystemet, blant annet gjennom mobilisering av lymfocytter i blodet. Intensiv utholdenhetstrening eller konkurranser av minst én times varighet stimulerer immunforsvaret kraftig initialt, men så følger noen timer med forbigående svekket immunforsvar etter treningsøkten/konkurransen. Det vil si at immunforsvaret kan ha en redusert evne til å bekjempe bakterier og virus og mottakeligheten for infeksjoner vil da være økt i restitusjonsfasen etter hard trening. Effekten ses hos både utrente og veltrente personer. Hvor lenge immunforsvaret er svekket, avhenger dels av aktivitetens intensitet og varighet, dels avindividuelle betingelser. Svekkelsen kan vare fra noen timer til opptil et døgn (enda lenger etter et maratonløp).

Hvis slike aktivitetsøkter skjer for tett, kan det medføre langvarig økt mottakelighet for infeksjoner og økt risiko for komplikasjoner dersom man får en infeksjon. Planlegging av trenings-/konkurransefrekvens og hvileperioder er derfor viktig for å forhindre at kroppens immunfunksjon ikke blir redusert slik at sannsynligheten for luftveisinfeksjoner øker.


Infeksjoner og fysisk aktivitet – medisinske risikoer

Det er en ganske utbredt oppfatning at man kan «løpe det av seg», altså at man kan bli kvitt en infeksjon man har fått symptomer på, ved en skikkelig treningsøkt. Det finnes imidlertid ikke noe vitenskapelig bevis på at dette fungerer. Det kan derimot være risikabelt fordi infeksjonen kan ta en alvorligere vending og komplikasjoner inntreffe. Det er altså uklokt å trette ut immunforsvaret med en treningsøkt etter at en infeksjon har etablert seg. Det kan snarere forsterke infeksjonen. En øvre luftveisinfeksjon kan for eksempel spre seg til bronkier og lunger, og er man riktig uheldig, kan det medføre myokarditt. Dette gjelder selv om man ikke har feber.

  • Ved de aller første infeksjonssymptomene, som irritasjon i halsen, rennende nese og litt slapphet, er det ofte vanskelig å vite om symptomene er starten på en alvorlig tilstand eller ikke. I tillegg til risikoen for å utvikle myokarditt, er denne uvissheten en viktig grunn til en generell anbefaling om å avstå fra kraftigere fysisk anstrengelse i påvente av den videre utviklingen.

  • Risikoen for at fysisk aktivitet hos en smittet person kan føre et alvorligere sykdomsbilde og komplikasjoner varierer avhengig av infeksjonens lokalisasjon, grad og mikrobielle årsaker, men også av intensiteten og typen fysisk aktivitet. Intensiv og langvarig fysisk aktivitet, i tillegg til stort psykisk press, kan svekke immunforsvaret og forsterke infeksjonen. Videre kan en subklinisk (ikke-symptomsgivende) komplikasjon, som for eksempel myokarditt, forverres av fysisk anstrengelse. Risikoen for at slikt kan skje er generelt høyere for aktive og konkurrerende idrettsutøvere, spesielt på elitenivå, enn for vanlige mosjonister.

Legen må derfor gi individuelle råd til de enkelte pasientene. Den muskulære og kardiopulmonale (hjerte og lunger) prestasjonsevnen er nedsatt ved de fleste infeksjoner, spesielt dersom infeksjonen er forbundet med feber. Den midlertidig nedsatte prestasjonsevnen kan generelt sett ikke forhindres ved å fortsette å trene under infeksjonen. Trening under infeksjon kan derimot medføre ytterligere komplikasjoner og seinfølger, som for eksempel astma og bronkial hyperreaktivitet eller kronisk tretthet og muskeplager. Dette gjelder ikke minst ved kyssesyke og enkelte former for lungebetennelse der den immunologiske reaksjonen er langvarig og spesiell.


Fysisk aktivitet ved feber medfører økt hemodynamisk belastning på hjertet sammenlignet med aktivitet hos en frisk person. Dette kan medføre at annen, kanskje ennå udiagnostisert hjertesykdom manifesterer seg, som for eksempel koronarsklerose (forsnevring av koronararteriene), hypertrofisk kardiomyopati (sykelig fortykkelse av hjertemuskelen) eller myokarditt, iblant i form av fatal arytmi (dødelige rytmeforstyrrelser). Nervesystemet  påvirkes også ved infeksjon og feber slik at koordinasjonsevnen og den motoriske presisjonen reduseres. Dette forholdet kan påvirke prestasjonsevnen, spesielt innen idretter som krever høy presisjon. Samtidig øker risikoen for skader i ledd, ligamenter og sener.

En lege som gir råd til infeksjonssyke personer, må derfor alltid ha en varsom holdning til fysisk aktivitet. Dette er spesielt viktig når det gjelder aktive og konkurrerende idrettsutøvere, som er under større prestasjonspress både fra seg selv og omgivelsene enn vanlige mosjonister. Eliteutøvere krever ekstra oppmerksomhet da kravene og forventningene til deltakelse og fremgang ofte er ekstra store. Eliteutøvere må av og til ta visse risiki for å vinne, men risikoene bør ikke være dumdristig høye, og den aktive utøveren må vite om dem. Legen må da bidra til en fornuftig risikovurdering i det enkelte tilfellet.

Opptrening etter infeksjoner

Råd om start og progresjon av trening etter mononukleose og andre langvarige infeksjonssykdommer.

For de fleste i aldersgruppen 15–25 år varer symptomene på kyssesyke fra 3 uker til 3 måneder. Derfor må man i hvert fall påregne en treningsfri periode på minimum 3–4 uker fra det tidspunkt symptomene startet. Det finnes ingen enkeltstående test eller kriterium for å fastslå når det er riktig å friskmelde en idrettsutøver for oppstart av trening etter gjennomgått kyssesyke. Likevel understrekes at det bør være en lege som kjenner sykehistorien som tar denne avgjørelsen. For en eliteutøver som skal tilbake til mye trening, kamper eller konkurranser er det viktig å konsulterer en lege med erfaring innen infeksjons-og idrettsmedisin. Det er lite vitenskapelig basert kunnskap om riktig tidspunkt for friskmelding, men klinisk erfaring tilsier at følgende forhold bør ligge til grunn for avgjørelsen:

1. Feberfri og kontinuerlig symptomreduksjon gjennom en hel uke (tretthet, smertefulle og ømme muskler, osv)
2. Generelt god allmenntilstand, og tilstrekkelig krefter og overskudd til å gjennomføre dagliglivets aktiviteter, inklusiv det å gå en tur på ca 30 min.
3. Normalisering av forhøyet C-reaktivt protein (CRP), antall hvite blodlegemer, lymfocytter, leverenzymer og andre forstyrrelser i blodet.

Det er viktig å understreke at legen må foreta en helhetsvurdering av sykehistorien, hvordan situasjonen er nå og hvilke idrett og aktivitet utøveren skal tilbake til. Milten kan for eksempel fortsatt være forstørret selv om en person er relativt frisk etter 4 uker. For en utøver som har hatt et kort sykdomsforløp og vurderes for friskmelding etter 4 uker, men hvor det er økt risiko for slag mot magen eller høyt buktrykk bør ultralydsundersøkelse av milt (og lever) gjennomføres. Dette gjelder utøvere innenfor fotball, håndball, hockey, vektløfting, boksing, bryting og andre kampidretter.

Progresjon av trening etter mononukleose

Ved kyssesyke er immunsystemet kraftig og ofte langvarig aktivert. Fordi fysiske anstrengelser også setter i gang reaksjoner i immunsystemet, kan dette føre til at immunforsvaret overbelastes hvis trening gjenopptas før immunaktiveringen fra viruset er over. Dermed kan symptomene lett komme tilbake hvis treningen starter for tidlig eller progresjonen i treningsbelastningen er for rask. Derfor er det særdeles viktig å gå varsomt og gradvis frem med økningen av den fysiske belastningen. Det finnes dessverre ingen gode vitenskapelige studier som kan gi konkrete råd på om hvor rask progresjonen bør være. Det er også viktig å understreke at hvert sykdomstilfelle må behandles og følges opp individuelt. Rådene som gis nedenfor er derfor generelle og basert mest på erfaring fra leger som har vært igjennom denne prosessen med mange idrettsutøvere. Som generell veiledning ved oppstart kan det gis følgende råd for de første ukene med opptrening, men disse rådene erstatter ikke individuelle råd gitt av behandlende lege:

1. Tren så forsiktig og lett at pulsen ikke overstiger ca. 120 slag i minuttet (ca.60 % av maksimal hjertefrekvens) og du ikke blir særlig andpusten. Mange opplever at pulsen stiger uvanlig raskt, det er et tegn på at du bør ta det rolig. Pulsklokke er et svært nyttig verktøy.
2. Begynn med treningsøkter på ca 30 minutter, gjerne vekselvis lett styrke- og utholdenhetstrening, og øk treningstiden med fem minutter for hver økt.
3. Tren annenhver dag (hviledag mellom hver treningsdag) de første 8 dagene.
4. Vær nøye med å observere hvordan du tåler treningen, og sørg for at du får hentet deg inn igjen på hviledagen før du trener igjen dagen etter.
5. Ta en pause på to til tre dager, og konsulter gjerne legen din, hvis du merker at sykdomssymptomene kommer tilbake eller andre plager oppstår.
6. Hvis du har gjennomført de første 4 treningsøktene uten problemer, kan du legge til en treningsdag pr uke de neste 3 ukene fremover (evt. 2 økter pr uke hvis du har trent 2 økter pr dag tidligere).
7. Øk varigheten på de enkelte treningsøktene (styrke, spenst, utholdenhet, teknikk) med 10 min pr uke de neste 3 ukene.
8. Øk intensiteten på én økt i uka med ca. 10 % per uke de neste 3 ukene (fra 60 % til 90 % av makspuls). Gjennomfør denne som intervalltrening med 2–4 min belastning og 1–2 min pauser mellom.
9. Bruk minst like lang tid på å trene deg opp til normal treningsmengde og intensitet som den tiden du var syk. Med andre ord: 6 ukers sykefravær tilsier 6 ukers opptrapping til vanlig treningsdoser. Lytt til kroppens signaler, – du kan trenge lengre tid!

 

Ansvarlig lege for denne artikkelen: Dr Espen Folmo 

Ønsker du å gå ned i vekt, må du begynne med kostholdet

Ønsker du å gå ned i vekt kan det være nyttig å benytte et hjelpemiddel. Undertegnede har selv undersøkt tjenesten Vektklubb.no nærmere og kan på det sterkeste anbefale denne. Vektklubb er Norges største nettbaserte tjeneste for vektreduksjon. Det finnes en rekke matoppskrifter og menyer. Viktigst er imidlertid at du kan sette deg vektmål, få en plan for hvor mye du kan spise hver dag for å nå dette målet, og ikke minst registrere hva du spiser.

Det er to ulemper med Vektklubb. Den første er at den koster penger. Motargumentet er at ingen ting i livet er gratis og prisen er ikke høy. Man kan for eksempel tegne et tre måneders abonnement til 439 kroner. Bruker man tjenesten aktivt og regelmessig i denne perioden, vil du sannsynligvis få så mye erfaring og kunnskap at et forlengelse av medlemskapet ikke blir nødvendig.  Den andre ulempen er at du bør veie all mat du spiser, for så å registrere dette på nettsiden. Ved å veie maten, blir beregning av antall kalorier mer korrekt. Det er eksempelvis en ganske stor forskjell på en brødskive på 30 og 50 gram. Veiing er viktig og man må ha en kjøkkenvekt.

Du finner Vektklubb her. 

Et alternativ til Vektklubb er Grete Roede. Her finner du lokale kurs og de har også en mulighet for å registrere hva du spiser i en egen nettjeneste. Jeg har ingen erfaring med nettjenesten, men vet at det lokale kurstilbudet er godt.

Du finner GreteRoede her. 

Hos Aktiv Eiker finner du oversikt over aktivitetstilbudene som finnes i de ulike tettstedene i Eiker kommunene. Aktiviteter som er har lav terskel og er åpne for alle voksne er tatt med.

Du finner AktivEiker her.

 

Trening

Fysisk trening er en viktig del av ethvert vektreduksjonsprogram. Det viser seg at korte økter med høy intensitet tre dager i uken gir bedre helsegevinst enn å gå 10 000 skritt hver dag. Dessuten er det mer gjennomførbart for folk flest. Med høyintensitet menes at du skal ha så høy puls at du ikke skal kunne klare å snakke, og slik skal det være de to siste minuttene av intervallet.

Som er hjelpemiddel for å forsikre deg om at du belaster hjertet nok anbefaler bruk at pulsklokke. Det finnes ulike pulsklokker på markedet, hvor den mest kjente er Polar. Et godt alternativ til en slik pulsklokke er å bruke appen Runkeeper og kombinere appen med et pulsbeltet Wahoo.

Fordelen med denne sine kombinasjonen er at du da kan få løpende informasjon om puls gjennom hodetelefonene. Noe som kan være mer praktisk enn å se på en pulsklokke.

 

Ansvarlig lege for artikkelen: Espen Folmo

Facebook